Norske Dachshundklubbers Forbund

Medlemsforbund i Norsk Kennel Klub

Webmaster

Follo Østfold DHK sin jubileumsutstilling

by Skriv en kommentar

Av Raymond Bråten

Best in show

Av Raymond Bråten

Utstillingen lørdag 26.juli med dommer Pekka Teini hadde 83 påmeldte.

Ustillingen gikk i varmt og sommerlig vær på Havnås Skole i Indre Østfold:

Resultater og kritikker er tilgjengelige på NKK:

https://www.dogweb.no/utstilling-resultatvisning/utstilling/250191

Dommeren sine Best In Show plasseringer:

BIS: SN. Acke, Therese Åkesson

BIS 2: KDv. Minicamilli’s Cognac, Camilla Iren Karlsen

BIS 3: Ldv. Manni Max Arrival, Lina Sørensen

BIS 4: LN. Apoletano’s Edgard, Bjørg Brenne

Valpeshow:

BIS: LDv. Limores Zoltan’s Dash og Magic, Rebecca Sørensen

BIS 2: KDv. Gyrfalcon Omega Santiago, Camilla Iren Karlsen

BIS 3: SN. Rådyrfallets Alma, Ole Kr. Sundby

BIS 4: Sdv. Wenja’s Øli, Wenja Rui

Veteraner:

BIS: KN. Kjærragården’s SG: Theo, Ole Andreas Haugland

BIS 2: LN. Bombadilla’s Cindy, Catharina Olsson

BIR og BIM korthår standard

BIR og BIM Langhår standard

BIR og BIM strihåret dverg

BIR og BIM Strihår standard

BIR og BIM korthår dverg

BIR og BIM langhåret kanin

BIR korthår dverg

BIS valp

BIS veteran

Korthåret dvergdachshund BIS 2 på Båstadutstillingen

by Skriv en kommentar

Søndag 27. juli var det Båstadutstillingen, som samlet hele 219 hunder, fordelt på 31 raser i gruppe 4, 5 og 6.

Dette er samarbeidsutstillingen mellom Follo-Østfold DHK og Båstad GJFF

Dommer Rebecca Agronius dømte 66 dachshunder, og endte med følgende BIG-plasseringer:

BIG: KDv. Minicamilli’s Cognac, Camilla Iren Karlsen

BIG 2: LN. Søril’s XU-Qallisto, Hege Baggethun

BIG 3: SN. Diggi-loo av Larhjelm, Lars Hjelmtvedt

BIG 4: LDv. Fla-og-line’s Rosita, Bjørg Halldis Flatin

 BIS-finalen, bedømt av Pekka Teini, gikk seieren til Norsk Elghund Sort, Svartstjernas Muni eier Geir Øvre. Mens korthårsvergen Minicamilli’s Cognac tok en velfortjent BIS-2, foran Finsk Støver, Gårdstunet’s Ena, eier Gjert Sundtveten.

Resultater og kritikkene kan sees her:

https://www.dogweb.no/utstilling-resultatvisning/utstilling/250079

Nye lister på ryggstatus

by Skriv en kommentar

NDF har tatt ut nye lister over ryggrøntgede dachshunder, samt over gentestede dachshunder som har N eller N/N.

NDFs uttalte mål er å bedre dachshundens rygghelse, ved å øke andelen av hunder med N-gen i populasjonen, samt avle på hunder med lavt K-tall – samtidig som dachshundens andre egenskaper ivaretas.

De nye listene finnes på sidene om Ryggrøntgen og Gentesting

Du kan også lese mer om NDFs Avlskrav og -anbefalinger

Økonomisk støtte;

NDF sponser offisiell gentesting av valper hos oppdretter som er medlem av NDF, med kr 200,- per valp som får resultat i Dogweb.

Hele kullet må da testes, og minst en av foreldrene må bære minst ett N-gen.
(dersom foreldrene er CDDY/CDDY – CDDY/CDDY eller N/N – N/N vil valpenes resultat bli registrert automatisk i Dogweb. Avkom fra slike kombinasjoner trenger dermed ikke å testes).

NDF støtter også medlemmers ryggrøntgen av hunder mellom 2 og 4 år som har genresultat CDDY/CDDY, med et tilskudd på kr 500 til ryggrøntgen når røntgen har kostet 2000 eller mer, og hunden er CDDY/CDDY.

Det gis ikke støtte til røntgen av hunder som bærer N-gen, da undersøkelser har vist at disse nesten uten unntak har lavt K-tall (Fri eller Svak grad) .

Livsfarlig å la hunden være løs i bilen

by

Av Agri

En undersøkelse utført for forsikringsselskapet Agria viser at de fleste hunder er sikret på en trygg måte i bilen, men ikke alle. Hele syv prosent av hundene er løse i bilen på biltur. Ved en trafikkulykke kan det føre til alvorlige skader både for hunden, passasjerer eller føreren.

Ifølge Trygg Trafikk vil en hund på rundt 20 kg utgjøre en kraft tilsvarende 200 kg ved en bråstopp fra 50 km/t.Å la hunden være løs i bilen er ikke bare farlig, det er også ulovlig. Generelle regler for sikring av last gjelder når du skal ha med deg hunden din på biltur. I lov om dyrevelferd står det at transport av dyr skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret.– Det er bekymringsfullt at syv prosent av hundene sitter løst i bilen. Ved kraftig nedbremsing, kollisjon eller utforkjøring, vil hunden bli kastet rundt i bilen med stor kraft hvis den ikke er sikret. Dette kan utgjøre en livsfare både for passasjerer og fører, sier Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria.Bur, sele eller gitterUndersøkelsen* viste at de vanligste måtene å sikre hunden på er å bruke et transportbur (53%), feste hunden med sele og bilbelte (34%) eller bak et beskyttelsesgitter i bagasjerommet (5%).

  • Flere tester viser at bur er det beste og tryggeste valget. Velg et solid bur av god kvalitet. Det bør ikke være sammenleggbart, for da er det fare for at det klapper sammen ved en ulykke.Sele skal festes i bilbeltet i baksetet. Selen skal være kraftig, mulig å justere og ha spenner av god kvalitet.Gitter plasseres mellom baksetene og bagasjerommet, og skal være robust og stabilt. Dette alternativet forhindrer hunden i å fare fremover, men hunden kan fortsatt bli skadet.

– Bruk et godkjent transportbur eller en sele som er ment for bilkjøring. Det øker tryggheten for både dyr, fører og passasjerer, sier Stenseng.Katt på bilturI undersøkelsen oppgir 37 prosent at katten aldri er med på biltur, men for de som har med katten er transportbur det de fleste velger. 50 prosent bruker bur, mens bare ni prosent bruker sele. Det var to prosent som oppga at katten er usikret på biltur.– Det kan gå riktig ille dersom dere havner i en trafikkulykke og katten ikke er forsvarlig sikret i bilen. Andre konsekvenser kan være at føreren blir distrahert eller at katten smetter ut av et vindu eller en dør når du stopper, advarer Stenseng.*Undersøkelsen ble utført av Xtreme på oppdrag fra Agria i desember 2024. 611 norske hunde- og katteeiere bidro med svar.

Hundeeiere: Pass på dette i sommer

by

Sommeren er i gang for både to- og firebente. Denne herlige tiden kan by på mange fine opplevelser, men også noen ekstra farer og utfordringer for hundene våre. Hvilke hensyn bør du som hundeeier ta? Agria og veterinær Sara Solheim gir deg sine beste sommertips.

iStock_230522_Agria_1172472644.jpg

På de varmeste dagene er det ofte mest behagelig for hunden tidlig på morgenen eller sent på kvelden.

Hunder i biler

Ved 20-22 grader og sol kan temperaturen raskt stige til 85 grader inne i bilen. Tidsforløp og temperatur vil variere med ulike faktorer som bilens farge og værforholdet.

 – Det tryggeste er å aldri gå fra hunden din i bilen, hvis du ikke har bil med klimaanlegg som gir hunden behagelig temperatur mens bilen er parkert. Ta hunden med deg når du forlater bilen, eller la den være hjemme eller på hytta i stedet. Der er det svalt og godt for hunden, sier veterinær Sara Solheim.

Husk også på at det kan bli veldig varmt bak i bilen når du kjører, selv om det ikke er så varmt der du selv sitter. Dette kan skje dersom solen steker inn bakfra eller hvis bagasje, skillevegger eller lignende blokkerer for sirkulasjonen. Et tips er å kjøpe sikkerhetssele til hunden slik at den kan sitte i baksetet på bilturer der du har med mye bagasje

Buss, tog og t-bane

Det kan bli ekstremt varmt i trange busser, tog eller T-baner. Gå av hvis det blir for varmt!

Når er det best å gå tur?

Hunder trenger minst tre lufteturer i løpet av en dag, men på dager som er veldig varme bør man kun ta korte turer midt på dagen når det er på det varmeste. Lengre turer eller aktiv trening er det best å ta tidlig på morgenen eller sent på kvelden når temperaturen er lavere.

– Hunder kan få brannsår på potene sine dersom de går på asfalt som er for varm. Hvis du er usikker på om hunden bør gå på asfalten, kan du sjekke dette ved å legge oversiden av hånden din på asfalten. Dersom det blir ubehagelig varmt etter fem sekunder, bør dere ikke gå her, råder Solheim.

Skygge

Enten du er hjemme, på hytta, går tur eller sitter på terrassen, sørg for at hunden din kan være i skyggen. Husk at det også kan være varmt i skyggen, så et sted med litt vind er best på de varmeste dagene. Eller kanskje det er svalere innendørs?

Vann

Når temperaturen stiger, er det veldig viktig at hunden får i seg nok vann. Pass på at hunden alltid har tilgang til rent drikkevann. Ta også med vann når du går tur.

Hvilke hunder er ekstra følsomme for varme?

Vær ekstra oppmerksom hvis du har en valp eller en gammel hund, da de er ekstra følsomme for varme. Det samme gjelder syke hunder, for eksempel hunder med hjertesykdom.

– Generelt er hunder med mye pels, spesielt de med svart farge, mer følsomme for varme. Hunder med flat nese har generelt vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen og kan derfor overopphetes lettere. Luftveiene kan også hovne opp slik at det blir vanskeligere å puste, sier Solheim.

Heteslag

Hunder kvitter seg med varmen via tungen når de peser. De kan også skille ut litt svette under potene, men de svetter ikke over hele kroppen slik som vi mennesker gjør.

En overopphetet hund kan ha ett eller flere av disse symptomene:

  • Peser kraftig
  • Sikler
  • Hyperventilerer
  • Oppkast/diaré
  • Tørre, røde slimhinner
  • Høy puls
  • Urolig
  • Ustø
  • Forvirret
  • Besvimer
  • Sjokk

Hva skal du gjøre hvis hunden har heteslag?

La hunden få kaldt, friskt vann å drikke. Kjøl ned pelsen og huden ved å bade eller helle/dusje vann forsiktig over hunden.

 – Vannet skal ikke være iskaldt. Kontroller kroppstemperaturen om du har et termometer tilgjengelig og sjekk så ofte som mulig. Kontakt alltid veterinær, selv om hunden virker normal. Varmen kan ha forårsaket skader på indre organer, forteller Solheim.

Hund på stranden

En kjølig dukkert er fint for både mennesker og hunder når det er varmt. Det er imidlertid en rekke ting å huske på når du tar hunden din med på en svømmetur. Hunder er ikke tillatt på alle strender, så sjekk dette først. Ikke alle hunder er gode svømmere, en redningsvest kan være lurt.

Saltforgiftning kan oppstå hos hunder som får i seg store mengder saltvann. Normalt vil hunden ikke drikke for mye saltvann dersom den har tilgang på ferskvann. Noen hunder kan derimot syns at det er gøy å fange bobler eller plask og kan på denne måten ende opp med å få i seg store mengder saltvann.

Hvis du syns sanden er for varm når du går barbeint, så vil det være for varmt for hunden din også. Den kan faktisk få brannsår under potene.

– Tenk også på at det kan være skarpe skjell eller glasskår i sanden eller i vannkanten. Kikk godt etter og ta med førstehjelpsskrin i tilfelle uhellet skulle være ute. Slik kan man selv stoppe blødningen før man eventuelt drar til en veterinær, sier Solheim.

Brennmanet

Hunder kan også bli brent av brennmanet på huden, slik som mennesker, men pelsen beskytter som regel store deler av kroppen. Under buken, ved kjønnsorganet og ved ørene er det hos noen hunder mindre pels, og huden kan derfor bli brent her. De vil da kunne få en hudirritasjon som kan vare i noen timer.

– Fjern eventuelle trådrester fra brennmaneten og skyll godt med sjøvann. Ved kraftige symptomer kan du dekke kroppsdelen med vann på ca. 40-45 grader i 20 minutter, sier Solheim.

Om hunden din har spist en brennmanet bør du skylle munnen godt med en gang. Gjerne i 15 – 20 minutter. Har du tilgang til lunket vann, er dette det beste å bruke. Deretter kan du tilby vann som den kan drikke. Følg godt med på hunden. Dersom den har kraftige symptomer, bør du kontakte veterinær.

Unngå vannhale og våteskem

Badeglade hunder er dessverre utsatt for å få vannhale, en betennelsestilstand i halen som kan komme om hunden for eksempel har badet for mye. Dette skjer fordi hunden bruker halen på en annen måte når den svømmer enn det den er vant til. Tilstanden kan også oppstå hos hunder som av ulike årsaker logrer spesielt mye i en periode.

Våteksem eller hot spot som det også kalles, er et kløende utslett som kan oppstå når huden blir fuktig over tid. Hunden vil ofte klø voldsomt på dette og kan klø på seg store sår. Dersom din hund starter å klø seg unormalt mye på et bestemt område, bør du forsøke å hindre at den klør seg mer på dette stedet og oppsøke veterinær slik at man kan få roet ned tilstanden så fort som mulig.

– For å hindre at våteksem oppstår bør man passe på at hunden ikke er våt eller fuktig i lange perioder av gangen. Når du kommer hjem fra stranden bør du skylle ut saltvannet fra pelsen med lunkent rent vann og tørke hunden ordentlig etterpå, tipser Solheim.

Giftige alger

Blågrønnalger kan føre til livstruende forgiftning. For å vite sikkert om et vann inneholder giftige alger, må det bli tatt vannprøver. Følg nøye med på varsler om vannkvalitet for de stedene du og hunden din bader eller vasser. Se også etter advarselskilt før du slipper hunden uti.

– Ikke la hunden bade i vann som er uklart, har unormal farge eller lukt. Er du i tvil, er det best å unngå vannet. Det er også viktig å holde dere unna eventuell algemasse som har blitt skyllet opp på land, advarer Solheim.

Dersom du mistenker algeforgiftning, skyll hunden ren så raskt som mulig og pass på at hunden ikke slikker på pelsen. Beskytt deg selv med hansker. Dra til veterinær så fort som mulig. 

Solbrenthet

Hunder kan også bli solbrent. Hunder med hvit pels blir lettere solbrent enn hunder med mørkere pels. Dette skyldes at huden har mindre pigmenter, og dermed er mer følsom. Det samme gjelder raser med tynn pels. Husk at ører, nese og områder uten hår og pigmenter er ekstra utsatt.

Unngå direkte sollys for å redusere risikoen for solbrenthet. Hvis det er umulig å unnslippe fra solens skarpe stråler, kan det være nødvendig å smøre hunden med solkrem. Bruk en solkrem som er laget for hunder, eller alternativt en parfymefri og mild som er for mennesker.

– Solbrenthet på hund viser seg på samme måte som på oss mennesker. Huden blir rød, varm og vond, og mange hunder prøver å lindre smerten ved å slikke på området. Dette kan skape inflammasjoner og bør forhindres. Du kan lindre med litt Aloe vera, og ellers sørge for å ikke eksponere hunden for sol for en periode, avslutter Solheim.

Båt

Sommertiden kan for mange bety turer med båt. Hunden kan gjerne bli med, men husk at bryggekanter og svaberg kan være harde å lande på. Når hunder hopper ned fra båten til et svaberg, vil all hundens vekt overføres til frambeina, og i verste fall kan hunden pådra seg brudd. Bryggekanter kan utgjøre en klemfare, så pass godt på hunden når dere legger til. Redningsvest, tilgang på rent vann og skyggeplass er viktig å tenke på før dere legger av sted.

Oppsummering, tips og råd for hundeeiere i sommer:

  1. Ikke la hunden være alene i bilen på varme sommerdager dersom du ikke har bil med klimaanlegg som kan stå på mens bilen er parkert.
  2. Det kan noen ganger bli veldig varmt på offentlig transport som T-bane, trikker og busser. Gå av hvis det blir for varmt!
  3. Lange turer bør du legge til sent på kvelden eller tidlig om morgenen, når temperaturen ofte er lavere.
  4. Husk at det kan bli veldig varmt på asfalt og sand, og at det kan skade potene til hunden.
  5. Pass på at hunden har mulighet til å være i skygge på en sval plass.
  6. Hunden må alltid ha tilgang til å drikke rent vann.
  7. Valper, gamle hunder, syke hunder og hunder med flat nese, er ekstra følsomme for varme.
  8. Ikke la hunden drikke saltvann, den kan bli saltforgiftet.
  9. Vær oppmerksom på eventuelle skarpe skjell og glasskår i vannkanten.
  10. Pass på så hunden ikke brenner seg på eller spiser brennmanet.
  11. Mye svømming kan føre til vannhale, og mye bading kan gi våteksem. Skyll og tørk godt!
  12. Se opp for giftige blågrønnalger i vann!
  13. Selv hunder kan bli solbrente, unngå mye direkte sol.
  14. På båttur, pass godt på når du legger til og husk redningsvest til hunden.

Tekst og foto: Agria Dyreforsikring

Hvem kommer til å bestemme om hundeavl?

by

Hvem kommer til å bestemme over framtidas hundeavl? Et det politikerne og rettsvesenet som i praksis er framtidas avlsråd og raseklubber?

I NDF har vi lovet å ta debatten om anbefalinger eller krav. Det er en naturlig konsekvens av vårt 3-årige ryggprosjekt. Alternative forslag til strengere anbefalinger, mulige krav og unntaksbestemmelser, kommer på agendaen i høst, og vi tenker alle at det er vi som en demokratisk organisasjon med raseansvar som gjennom våre medlemmer skal stake ut kursen og peke på veien framover. Men får vi det?

Mange land i Europa har, eller kommer til å få, lover og forskrifter som påvirker hundeavl, og som i mange tilfeller vil gjøre den diskusjonen vi har her på berget helt uaktuell. For dette kan «noen» komme til å bestemme for oss. I Danmark trer en ny forskrift i kraft allerede 1. juli https://dachshundklubb.no/2025/06/06/ny-forskrift-om-hundeavl-i-danmark/ Den stiller krav til ryggrøntgen og K-tall, og gjelder også for hunder som ikke er registrert i DKK, og sågar for blandingshunder med 50 % dachshund eller mer.

I Finland og Tyskland har myndighetene innført krav om kjent ryggstatus (røntgen) for alle avlshunder. Og i Tyskland finnes en forskrift som gir delstatsveterinærer myndighet til å nekte hunder med korte ben å delta på utstilling. Det har faktisk skjedd.

I Nederland har kennelklubben tapt en rettssak mot en dyrevernsorganisasjon, og må nå forholde seg til at snutene på mer enn 20 raser må måles før registrering. Som kjent skjedde noe av det samme i Norge, da Høyesterett forbød avl på cavalier king charles spaniel, men «frikjente» engelsk bulldog fordi rasen hadde et etablert helseprogram.

I EU skal en forordning legges fram for EU-parlamentet, og forslaget går ut på å forby en rekke raser og hundetyper som har  «overdrevne eksteriørtrekk som medfører høy risiko for negative konsekvenser for deres velferd.» Om de korte bena blir definert som et slikt eksteriørtrekk vet vi ikke sikkert ennå.

HS har fulgt med på utviklingen i flere år, og har jobbet for at NDF skulle ligge i forkant av slike eksterne krav, med gode og relevante avlsanbefalinger

Det vi kan være ganske sikre på, er at det er politikerne og ikke oppdretterne eller raseklubbene som kommer til å bestemme de viktige tingene. De kan bestemme gode ting som gir dyr bedre liv, og de kan bestemme ting som ikke er fullt så gode, men rett og slett basert på bristende kunnskap og manipulering av fakta. Og lobbyen er full av folk som vi si hva de mener, veldig mange av dem har ett mål for øyet: Å få stoppet all avl av rasehunder. Og det er for mange bare et delmål på veien mot et samfunn der ingen skal ha kjæledyr. De er kompromissløse og veltalende og sitter i posisjon. Vår utfordring er å være i den lobbyen med fakta og kunnskap.

I Danmark kommer de EU-lovgivningen i forkjøpet ved å innføre en nasjonal forskrift, det kan vi lære noe av. Vårt gentestingsprosjekt har vist en sammenheng mellom N-gen og lave K-tall, og dette bør bli en del av kunnskapsgrunnlaget når norske forskrifter skal vedtas. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å finne ut hvordan vi kan påvirke rasens framtid, og å gjøre jobben.

Hovedstyret i NDF