Testing for normalgenet
Norske Dachshundklubbers Forbund (NDF) har satt i gang et gentestingsprosjekt i den norske dachshundpopulasjonen for å finne hunder som bærer villtypen/normalgenet N på kromosom 12. Når dette genet finnes dobbelt opp (N/N) vet vi at det beskytter hunden mot IVDD (intervertebral disk disease) som kan føre til ryggprolaps. Målet på kort sikt er å finne hunder som bærer genet, og deretter spre genet i populasjonen gjennom avl på bærerne.
Her finner du oversikten over hunder som bærer villgenet Oppdatert 5.3.24
Tilbud om massetesting
NDF ønsker å få testet så mange dachshunder som mulig i 2024, i samarbeid med NKK og de lokale dachshundklubbene. Dette gjør vi gjennom massetestinger over hele landet.
En massetesting kan gjøres hos en lokalklubb, eller privat – men den må gjennomføres av veterinær, og det må være minst 15 hunder som testes.
Ved massetesting vil NKK sponse rekvisisjonsavgiften på kr 350,-. NDF sponser hver test med kr 200,-. Lokalklubben velger selv om de vil sponse eiers egenandel på kr 230,-
Info om massetesting – gjennomføring og innsending
Mal for info fra lokalklubbene
Vil klubben din masseteste, ta kontakt på gentest@dachshundklubb.no
Test et valpekull
Gentesten muliggjør å teste valper før de leveres til valpekjøpere. Man kan teste uoffisielt før valpene chippes, eller offisielt etter at de er chippet.
Massetesting
Tid, sted, kontakt
Se FB for mer info om hver testing
24. april
Trøndelag DHK
25. april
Rogaland DHK
27. april
Nordland DHK
5. mai
Telemark DHK
15. juni
VestBusk DHK
Steder og datoer oppdateres fortløpende
Mer om Genet
Kort fortalt tester man for et gen på hundens kromosom 12, som heter FGF4 (Fibroblast Growth Factor 4), ved hjelp av en svabertest som tas i hundens munnhule. Dette genet er forbundet med Chondrodystrofi (CDDY), som igjen er forbundet med Intervertebral Disk Disease (IVDD) – eller prolaps på godt norsk, som skyldes ruptur i ryggradens mellomvirvelskiver (intervertebralskiver).
Testede hunder kan komme ut som:
N/N – altså homozygot for det ønskede normalgen/villtype
N/CDDY – heterozygot eller bærer av normalgen/villtype, og bærer av CDDY
CDDY/CDDY – Homozygot for genvarianten (FGF4-12) som gir CDDY
Utfordringen er at de aller fleste dachshundene bærer dette FGF4-genet på kromosom 12, i så stor grad at genet nesten er fiksert i populasjonen, men vitenskapelig litteratur viser at det er noen forskjeller – både mellom ulike land og mellom ulike varianter.
Fordi FGF4-12 (CDDY) er så vanlig i dachshundpopulasjonen er det fremdeles ryggrøntgen som er NDFs hovedvirkemiddel for å bedre rygghelsen hos den norske dachshundpopulasjonen.
Det vil imidlertid være et håp om at andelen som bærer villtypen/normalgenet er så pass stor i den norske populasjonen, at man aktivt kan forsøke å øke andelen av villtypen/normalgenet (N) gjennom planlagt avl over (svært) lang tid.
Siden andelen uansett er lav så er det ikke mulig å bruke testen for å ekskludere hunder fra avl. Prosjektet vil altså bruker gentesten omvendt av det som er vanlig med et sykdomsgen.
Les mer om kunnskapsgrunnlaget rundt FGF4
Les mer om NDFs prosjekt for gentesting av dachshunder og testing hos UC Davis
Avlsanbefaling for normalgenet
Avlsanbefalinger for bærer av normalgen (N/CDDY, N/N)
Forekomsten av normalgen er antatt lav i dachshundpopulasjonen. Avl for å bevare genet bør derfor ha som mål å spre genet på flest mulig linjer over flere generasjoner uten å begrense genvariasjonen i rasen.
Avl på normalgen bør ha som mål at flest mulig ulike slektninger fra samme bærerlinjer benyttes på ulike ubeslektede linjer.
- N/CDDY pares med CDDY/CDDY – man tester avkom og beholder N/CDDY for videre avl. Alle N/CDDY hannvalper bør selges med informasjon om viktigheten av at de er tilgjengelig for avl, N/CDDY tispevalper bør i størst mulig utstrekning planlegges brukt i avl minst en gang.
- N/CDDY kan pares med N/CDDY, men dette bør planlegges i samråd med raseklubbens sunnhetsutvalg for å sikre at normalgenet spres i populasjonen i størst mulig grad og kommer rasen som helhet til gode. Avkom må testes og evt. N/N valper bør planlegges brukt i avl mot CDDY/CDDY fra ubeslektede linjer i påfølgende generasjoner fremover.
- N/CDDY og CDDY/CDDY bør ikke få mer enn ett kull med samme partner. Dette for å sikre at normalgenet spres i populasjonen i størst mulig grad, og unngå innavlsproblemer i påfølgende generasjoner.
- Størrelseskrysning – Det er en god ide å få kull på tvers av størrelser for å få flere ubeslektede linjer innen hver størrelsesvariant som er N/CDDY. Man kan for eksempel se for seg at man i et kull mellom dverg og standard bruker de største N/CDDY valpene i videre avl som standard, og at de minste N/CDDY valpene går videre som dverg.
- Hårlagskrysning – Det er en god ide å krysse hårlag for å få normalgenet inn i alle varianter og samtidig sikre god genetisk variasjon innenfor hver variant. Korthår kan krysse mot strihår eller langhår, strihår og langhår kan ikke krysses. I et krysningskull vil korthårede N/CDDY valper, eller strihår som bærer korthår, gå videre i korthårsavl, langhår N/CDDY valper, eller bærere av langhår, gå videre i
langhårsavl og strihårede N/CDDY valper i strihårsavl.
Målet er å gradvis øke forekomsten av normalgen i rasen. Parallelt med at man avler for å øke forekomsten av genet må avl på CDDY/CDDY hunder i en overgangsfase (flere generasjoner) fortsette som før.
Dersom man går for fort frem med avl på N/CDDY hunder vil genvariasjonen i rasen bli mindre, det er uheldig for rasen og kan gi andre utfordringer (innavlsdepresjon, økning av sykdommer m.m.).
Dersom man har flere søsken fra et kull som alle er N/CDDY er det et mål at alle brukes fremfor at en brukes mye. All avl på N/CDDY bør ha som mål at N/CDDY valper brukes videre i avl. Dette betyr at alle kull der en av foreldrene er N/CDDY bør gentestes før salg og at hvilke valper som skal til hvem bør vurderes ut fra mulighet for fremtidig bruk i avl.
For å gradvis øke forekomsten av normalgen, skal N/CDDY- og N/N hunder i snitt få flere avkom enn CDDY/CDDY-hunder. Det er likevel viktig å unngå at enkelte hannhunder får svært mange avkom. Spesielt er det viktig å unngå overdreven bruk av hannene mens de fortsatt er unghunder.
NDFs Sunnhetsutvalg januar 2024, utarbeidet i samråd med NKK veterinær Kim Bellamy
Genfakta
FAKTA
Trolig er FGF4-12 den genvarianten som har størst betydning for om en hund utvikler prolaps eller ikke. Så lenge FGF4-12 finnes i populasjonen, vil det være risiko for at hunder kan komme til å utvikle sykdom. Derfor er det å redusere frekvensen av FGF4-12 den mest direkte måten å adressere problemet på. I og med at frekvensen av den normale genvarianten i dachshundpopulasjonen nå er lav, må dette skje gradvis, men man bør etterstrebe å fjerne FGF4-12 fra populasjonen på lang sikt.
Det at ikke alle hunder utvikler prolaps, selv om de har en eller to kopier av FGF4-12, indikerer at det er andre faktorer som også påvirker risiko til en viss grad, som for eksempel andre, modifiserende gener. Ettersom mange dachshunder fortsatt vil ha en eller to kopier av FGF4-12 i noen generasjoner fremover, må man parallelt med å redusere frekvensen av FGF4-12 også selektere for hunder med lavere risiko for prolaps blant de hundene som fortsatt bærer FGF4-12, ved hjelp av ryggrøntgen.
Den mest effektive strategien for å bedre rygghelsen hos dachshunder er altså trolig å angripe problemet fra to kanter parallelt:
‘ Gradvis redusere frekvensen av den underliggende risikofaktoren, FGF4-12, ved å DNA-teste hunder, og prioritere å bruke hunder som bærer minst en kopi av den normale genvarianten i avl
‘ Redusere risikoen blant de hundene som fortsatt bærer FGF4-12, ved å ryggrøntge hundene og kun avle på hunder med få forkalkede intervertebralskiver.
(Dachshund plan FGF4, Kim Bellamy, 2023)
Vedtatt i HS 25. mai 2021