Norske Dachshundklubbers Forbund

Medlemsforbund i Norsk Kennel Klub

Webmaster

Livsfarlig å la hunden være løs i bilen

by

Av Agri

En undersøkelse utført for forsikringsselskapet Agria viser at de fleste hunder er sikret på en trygg måte i bilen, men ikke alle. Hele syv prosent av hundene er løse i bilen på biltur. Ved en trafikkulykke kan det føre til alvorlige skader både for hunden, passasjerer eller føreren.

Ifølge Trygg Trafikk vil en hund på rundt 20 kg utgjøre en kraft tilsvarende 200 kg ved en bråstopp fra 50 km/t.Å la hunden være løs i bilen er ikke bare farlig, det er også ulovlig. Generelle regler for sikring av last gjelder når du skal ha med deg hunden din på biltur. I lov om dyrevelferd står det at transport av dyr skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret.– Det er bekymringsfullt at syv prosent av hundene sitter løst i bilen. Ved kraftig nedbremsing, kollisjon eller utforkjøring, vil hunden bli kastet rundt i bilen med stor kraft hvis den ikke er sikret. Dette kan utgjøre en livsfare både for passasjerer og fører, sier Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria.Bur, sele eller gitterUndersøkelsen* viste at de vanligste måtene å sikre hunden på er å bruke et transportbur (53%), feste hunden med sele og bilbelte (34%) eller bak et beskyttelsesgitter i bagasjerommet (5%).

  • Flere tester viser at bur er det beste og tryggeste valget. Velg et solid bur av god kvalitet. Det bør ikke være sammenleggbart, for da er det fare for at det klapper sammen ved en ulykke.Sele skal festes i bilbeltet i baksetet. Selen skal være kraftig, mulig å justere og ha spenner av god kvalitet.Gitter plasseres mellom baksetene og bagasjerommet, og skal være robust og stabilt. Dette alternativet forhindrer hunden i å fare fremover, men hunden kan fortsatt bli skadet.

– Bruk et godkjent transportbur eller en sele som er ment for bilkjøring. Det øker tryggheten for både dyr, fører og passasjerer, sier Stenseng.Katt på bilturI undersøkelsen oppgir 37 prosent at katten aldri er med på biltur, men for de som har med katten er transportbur det de fleste velger. 50 prosent bruker bur, mens bare ni prosent bruker sele. Det var to prosent som oppga at katten er usikret på biltur.– Det kan gå riktig ille dersom dere havner i en trafikkulykke og katten ikke er forsvarlig sikret i bilen. Andre konsekvenser kan være at føreren blir distrahert eller at katten smetter ut av et vindu eller en dør når du stopper, advarer Stenseng.*Undersøkelsen ble utført av Xtreme på oppdrag fra Agria i desember 2024. 611 norske hunde- og katteeiere bidro med svar.

Hundeeiere: Pass på dette i sommer

by

Sommeren er i gang for både to- og firebente. Denne herlige tiden kan by på mange fine opplevelser, men også noen ekstra farer og utfordringer for hundene våre. Hvilke hensyn bør du som hundeeier ta? Agria og veterinær Sara Solheim gir deg sine beste sommertips.

iStock_230522_Agria_1172472644.jpg

På de varmeste dagene er det ofte mest behagelig for hunden tidlig på morgenen eller sent på kvelden.

Hunder i biler

Ved 20-22 grader og sol kan temperaturen raskt stige til 85 grader inne i bilen. Tidsforløp og temperatur vil variere med ulike faktorer som bilens farge og værforholdet.

 – Det tryggeste er å aldri gå fra hunden din i bilen, hvis du ikke har bil med klimaanlegg som gir hunden behagelig temperatur mens bilen er parkert. Ta hunden med deg når du forlater bilen, eller la den være hjemme eller på hytta i stedet. Der er det svalt og godt for hunden, sier veterinær Sara Solheim.

Husk også på at det kan bli veldig varmt bak i bilen når du kjører, selv om det ikke er så varmt der du selv sitter. Dette kan skje dersom solen steker inn bakfra eller hvis bagasje, skillevegger eller lignende blokkerer for sirkulasjonen. Et tips er å kjøpe sikkerhetssele til hunden slik at den kan sitte i baksetet på bilturer der du har med mye bagasje

Buss, tog og t-bane

Det kan bli ekstremt varmt i trange busser, tog eller T-baner. Gå av hvis det blir for varmt!

Når er det best å gå tur?

Hunder trenger minst tre lufteturer i løpet av en dag, men på dager som er veldig varme bør man kun ta korte turer midt på dagen når det er på det varmeste. Lengre turer eller aktiv trening er det best å ta tidlig på morgenen eller sent på kvelden når temperaturen er lavere.

– Hunder kan få brannsår på potene sine dersom de går på asfalt som er for varm. Hvis du er usikker på om hunden bør gå på asfalten, kan du sjekke dette ved å legge oversiden av hånden din på asfalten. Dersom det blir ubehagelig varmt etter fem sekunder, bør dere ikke gå her, råder Solheim.

Skygge

Enten du er hjemme, på hytta, går tur eller sitter på terrassen, sørg for at hunden din kan være i skyggen. Husk at det også kan være varmt i skyggen, så et sted med litt vind er best på de varmeste dagene. Eller kanskje det er svalere innendørs?

Vann

Når temperaturen stiger, er det veldig viktig at hunden får i seg nok vann. Pass på at hunden alltid har tilgang til rent drikkevann. Ta også med vann når du går tur.

Hvilke hunder er ekstra følsomme for varme?

Vær ekstra oppmerksom hvis du har en valp eller en gammel hund, da de er ekstra følsomme for varme. Det samme gjelder syke hunder, for eksempel hunder med hjertesykdom.

– Generelt er hunder med mye pels, spesielt de med svart farge, mer følsomme for varme. Hunder med flat nese har generelt vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen og kan derfor overopphetes lettere. Luftveiene kan også hovne opp slik at det blir vanskeligere å puste, sier Solheim.

Heteslag

Hunder kvitter seg med varmen via tungen når de peser. De kan også skille ut litt svette under potene, men de svetter ikke over hele kroppen slik som vi mennesker gjør.

En overopphetet hund kan ha ett eller flere av disse symptomene:

  • Peser kraftig
  • Sikler
  • Hyperventilerer
  • Oppkast/diaré
  • Tørre, røde slimhinner
  • Høy puls
  • Urolig
  • Ustø
  • Forvirret
  • Besvimer
  • Sjokk

Hva skal du gjøre hvis hunden har heteslag?

La hunden få kaldt, friskt vann å drikke. Kjøl ned pelsen og huden ved å bade eller helle/dusje vann forsiktig over hunden.

 – Vannet skal ikke være iskaldt. Kontroller kroppstemperaturen om du har et termometer tilgjengelig og sjekk så ofte som mulig. Kontakt alltid veterinær, selv om hunden virker normal. Varmen kan ha forårsaket skader på indre organer, forteller Solheim.

Hund på stranden

En kjølig dukkert er fint for både mennesker og hunder når det er varmt. Det er imidlertid en rekke ting å huske på når du tar hunden din med på en svømmetur. Hunder er ikke tillatt på alle strender, så sjekk dette først. Ikke alle hunder er gode svømmere, en redningsvest kan være lurt.

Saltforgiftning kan oppstå hos hunder som får i seg store mengder saltvann. Normalt vil hunden ikke drikke for mye saltvann dersom den har tilgang på ferskvann. Noen hunder kan derimot syns at det er gøy å fange bobler eller plask og kan på denne måten ende opp med å få i seg store mengder saltvann.

Hvis du syns sanden er for varm når du går barbeint, så vil det være for varmt for hunden din også. Den kan faktisk få brannsår under potene.

– Tenk også på at det kan være skarpe skjell eller glasskår i sanden eller i vannkanten. Kikk godt etter og ta med førstehjelpsskrin i tilfelle uhellet skulle være ute. Slik kan man selv stoppe blødningen før man eventuelt drar til en veterinær, sier Solheim.

Brennmanet

Hunder kan også bli brent av brennmanet på huden, slik som mennesker, men pelsen beskytter som regel store deler av kroppen. Under buken, ved kjønnsorganet og ved ørene er det hos noen hunder mindre pels, og huden kan derfor bli brent her. De vil da kunne få en hudirritasjon som kan vare i noen timer.

– Fjern eventuelle trådrester fra brennmaneten og skyll godt med sjøvann. Ved kraftige symptomer kan du dekke kroppsdelen med vann på ca. 40-45 grader i 20 minutter, sier Solheim.

Om hunden din har spist en brennmanet bør du skylle munnen godt med en gang. Gjerne i 15 – 20 minutter. Har du tilgang til lunket vann, er dette det beste å bruke. Deretter kan du tilby vann som den kan drikke. Følg godt med på hunden. Dersom den har kraftige symptomer, bør du kontakte veterinær.

Unngå vannhale og våteskem

Badeglade hunder er dessverre utsatt for å få vannhale, en betennelsestilstand i halen som kan komme om hunden for eksempel har badet for mye. Dette skjer fordi hunden bruker halen på en annen måte når den svømmer enn det den er vant til. Tilstanden kan også oppstå hos hunder som av ulike årsaker logrer spesielt mye i en periode.

Våteksem eller hot spot som det også kalles, er et kløende utslett som kan oppstå når huden blir fuktig over tid. Hunden vil ofte klø voldsomt på dette og kan klø på seg store sår. Dersom din hund starter å klø seg unormalt mye på et bestemt område, bør du forsøke å hindre at den klør seg mer på dette stedet og oppsøke veterinær slik at man kan få roet ned tilstanden så fort som mulig.

– For å hindre at våteksem oppstår bør man passe på at hunden ikke er våt eller fuktig i lange perioder av gangen. Når du kommer hjem fra stranden bør du skylle ut saltvannet fra pelsen med lunkent rent vann og tørke hunden ordentlig etterpå, tipser Solheim.

Giftige alger

Blågrønnalger kan føre til livstruende forgiftning. For å vite sikkert om et vann inneholder giftige alger, må det bli tatt vannprøver. Følg nøye med på varsler om vannkvalitet for de stedene du og hunden din bader eller vasser. Se også etter advarselskilt før du slipper hunden uti.

– Ikke la hunden bade i vann som er uklart, har unormal farge eller lukt. Er du i tvil, er det best å unngå vannet. Det er også viktig å holde dere unna eventuell algemasse som har blitt skyllet opp på land, advarer Solheim.

Dersom du mistenker algeforgiftning, skyll hunden ren så raskt som mulig og pass på at hunden ikke slikker på pelsen. Beskytt deg selv med hansker. Dra til veterinær så fort som mulig. 

Solbrenthet

Hunder kan også bli solbrent. Hunder med hvit pels blir lettere solbrent enn hunder med mørkere pels. Dette skyldes at huden har mindre pigmenter, og dermed er mer følsom. Det samme gjelder raser med tynn pels. Husk at ører, nese og områder uten hår og pigmenter er ekstra utsatt.

Unngå direkte sollys for å redusere risikoen for solbrenthet. Hvis det er umulig å unnslippe fra solens skarpe stråler, kan det være nødvendig å smøre hunden med solkrem. Bruk en solkrem som er laget for hunder, eller alternativt en parfymefri og mild som er for mennesker.

– Solbrenthet på hund viser seg på samme måte som på oss mennesker. Huden blir rød, varm og vond, og mange hunder prøver å lindre smerten ved å slikke på området. Dette kan skape inflammasjoner og bør forhindres. Du kan lindre med litt Aloe vera, og ellers sørge for å ikke eksponere hunden for sol for en periode, avslutter Solheim.

Båt

Sommertiden kan for mange bety turer med båt. Hunden kan gjerne bli med, men husk at bryggekanter og svaberg kan være harde å lande på. Når hunder hopper ned fra båten til et svaberg, vil all hundens vekt overføres til frambeina, og i verste fall kan hunden pådra seg brudd. Bryggekanter kan utgjøre en klemfare, så pass godt på hunden når dere legger til. Redningsvest, tilgang på rent vann og skyggeplass er viktig å tenke på før dere legger av sted.

Oppsummering, tips og råd for hundeeiere i sommer:

  1. Ikke la hunden være alene i bilen på varme sommerdager dersom du ikke har bil med klimaanlegg som kan stå på mens bilen er parkert.
  2. Det kan noen ganger bli veldig varmt på offentlig transport som T-bane, trikker og busser. Gå av hvis det blir for varmt!
  3. Lange turer bør du legge til sent på kvelden eller tidlig om morgenen, når temperaturen ofte er lavere.
  4. Husk at det kan bli veldig varmt på asfalt og sand, og at det kan skade potene til hunden.
  5. Pass på at hunden har mulighet til å være i skygge på en sval plass.
  6. Hunden må alltid ha tilgang til å drikke rent vann.
  7. Valper, gamle hunder, syke hunder og hunder med flat nese, er ekstra følsomme for varme.
  8. Ikke la hunden drikke saltvann, den kan bli saltforgiftet.
  9. Vær oppmerksom på eventuelle skarpe skjell og glasskår i vannkanten.
  10. Pass på så hunden ikke brenner seg på eller spiser brennmanet.
  11. Mye svømming kan føre til vannhale, og mye bading kan gi våteksem. Skyll og tørk godt!
  12. Se opp for giftige blågrønnalger i vann!
  13. Selv hunder kan bli solbrente, unngå mye direkte sol.
  14. På båttur, pass godt på når du legger til og husk redningsvest til hunden.

Tekst og foto: Agria Dyreforsikring

Hvem kommer til å bestemme om hundeavl?

by

Hvem kommer til å bestemme over framtidas hundeavl? Et det politikerne og rettsvesenet som i praksis er framtidas avlsråd og raseklubber?

I NDF har vi lovet å ta debatten om anbefalinger eller krav. Det er en naturlig konsekvens av vårt 3-årige ryggprosjekt. Alternative forslag til strengere anbefalinger, mulige krav og unntaksbestemmelser, kommer på agendaen i høst, og vi tenker alle at det er vi som en demokratisk organisasjon med raseansvar som gjennom våre medlemmer skal stake ut kursen og peke på veien framover. Men får vi det?

Mange land i Europa har, eller kommer til å få, lover og forskrifter som påvirker hundeavl, og som i mange tilfeller vil gjøre den diskusjonen vi har her på berget helt uaktuell. For dette kan «noen» komme til å bestemme for oss. I Danmark trer en ny forskrift i kraft allerede 1. juli https://dachshundklubb.no/2025/06/06/ny-forskrift-om-hundeavl-i-danmark/ Den stiller krav til ryggrøntgen og K-tall, og gjelder også for hunder som ikke er registrert i DKK, og sågar for blandingshunder med 50 % dachshund eller mer.

I Finland og Tyskland har myndighetene innført krav om kjent ryggstatus (røntgen) for alle avlshunder. Og i Tyskland finnes en forskrift som gir delstatsveterinærer myndighet til å nekte hunder med korte ben å delta på utstilling. Det har faktisk skjedd.

I Nederland har kennelklubben tapt en rettssak mot en dyrevernsorganisasjon, og må nå forholde seg til at snutene på mer enn 20 raser må måles før registrering. Som kjent skjedde noe av det samme i Norge, da Høyesterett forbød avl på cavalier king charles spaniel, men «frikjente» engelsk bulldog fordi rasen hadde et etablert helseprogram.

I EU skal en forordning legges fram for EU-parlamentet, og forslaget går ut på å forby en rekke raser og hundetyper som har  «overdrevne eksteriørtrekk som medfører høy risiko for negative konsekvenser for deres velferd.» Om de korte bena blir definert som et slikt eksteriørtrekk vet vi ikke sikkert ennå.

HS har fulgt med på utviklingen i flere år, og har jobbet for at NDF skulle ligge i forkant av slike eksterne krav, med gode og relevante avlsanbefalinger

Det vi kan være ganske sikre på, er at det er politikerne og ikke oppdretterne eller raseklubbene som kommer til å bestemme de viktige tingene. De kan bestemme gode ting som gir dyr bedre liv, og de kan bestemme ting som ikke er fullt så gode, men rett og slett basert på bristende kunnskap og manipulering av fakta. Og lobbyen er full av folk som vi si hva de mener, veldig mange av dem har ett mål for øyet: Å få stoppet all avl av rasehunder. Og det er for mange bare et delmål på veien mot et samfunn der ingen skal ha kjæledyr. De er kompromissløse og veltalende og sitter i posisjon. Vår utfordring er å være i den lobbyen med fakta og kunnskap.

I Danmark kommer de EU-lovgivningen i forkjøpet ved å innføre en nasjonal forskrift, det kan vi lære noe av. Vårt gentestingsprosjekt har vist en sammenheng mellom N-gen og lave K-tall, og dette bør bli en del av kunnskapsgrunnlaget når norske forskrifter skal vedtas. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å finne ut hvordan vi kan påvirke rasens framtid, og å gjøre jobben.

Hovedstyret i NDF

Ny forskrift om hundeavl i Danmark

by

Dachshund

En ny dansk forskrift stiller nå helsekrav til en rekke hunderaser, blant annet et krav om ryggrøntgenresultat for dachshunder, som skal brukes i avl. Forskriften trer i kraft 1. juli 2025. 

I Danmark har myndighetene jobbet med en ny forskrift om hold av hund, som ble bekjentgjort denne uken. I tillegg til bestemmelser og minstekrav for selve hundeholdet går forskriften, for første gang, inn og regulerer konkrete krav til helseundersøkelser for en rekke raser. 

For dachshund innebærer dette et krav til K-tall for at hunden skal få gå i avl, og kravet gjelder uansett register, om hunden/valpene er uregistrert, og til og med for blandingsavl der dachshund utgjør minst 50% av blandingen. 


Kapitel 7

Undersøgelse for visse arvelige sygdomme og tilstande hos hunde

§ 20. Besidderen af en tæve eller hanhund af gravhunderace, der ønsker at lade hunden indgå i avl, skal foranledige at hunden før første parring, jf. dog § 72, stk. 2, gennemgår en røntgenundersøgelse for tegn på anlæg for IVDD. Det samme gælder for tæver, der insemineres, og hanhunde, der tappes for sæd til inseminering.
Stk. 2. Bestemmelsen i stk. 1 finder ligeledes anvendelse på krydsninger, hvori racen gravhund indgår med 50 procent eller derover.
Stk. 3. Bestemmelserne i stk. 1 og 2 finder ikke anvendelse på hunde af gravhunderace, der på tidspunktet for bekendtgørelsens ikrafttræden er fyldt 4 år.
Stk. 4. Vurderingen af, om hunden må indgå i avl, sker i henhold til bilag 1, afsnit 3, punkt 1-5.
Stk. 5. Hunde, der er omfattet af bilag 1, afsnit 3, punkt 4, må ikke indgå i avl, jf. dog stk. 6.
Stk. 6. Uanset stk. 5, må en hund, der er omfattet af bilag 1, afsnit 3, punkt 4, parres én gang i løbet af sin levetid, hvis parringen sker på de betingelser, der er angivet i bilag 1, afsnit 3, punkt 5.
Stk. 7. Den undersøgelse, der er nævnt i stk. 1, er gyldig i resten af hundens levetid.
Stk. 8. Dokumentation for resultatet af undersøgelsen for IVDD, jf. stk. 1, skal opbevares, så længe hunden skal indgå i avl, og skal efter anmodning forevises for Fødevarestyrelsen.

Straff:

Unnlatelse av å etterkomme kravet kan etter § 71. straffes med bøde eller fængsel indtil 4 måneder


Spesifikasjon i vedlegg 1 : 

Undersøgelse for visse arvelige sygdomme og tilstande hos hunde

Afsnit 3

Undersøgelse af gravhunde for Intervertebral Disc Disease (IVDD)

1) Røntgenundersøgelsen skal foretages af en dyrlæge.

2) Hunden skal på tidspunktet for undersøgelsen for IVDD være mellem 2 og 4 år gammel.

3) På baggrund af røntgenundersøgelsen tildeles hunden en IVDD-status som følger:

a) Fri: 0 forkalkninger.

b) Let: 1-2 forkalkninger.

c) Moderat: 3-4 forkalkninger.

d) Svær: 5 eller flere forkalkninger.

4) Hunde, der på baggrund af røntgenundersøgelsen vurderes til status ”svær”, jf. punkt 3, litra d, må ikke indgå i avl, jf. dog punkt 5, og jf. § 20, stk. 5.

5) Hunde, der er omfattet af punkt 4, må dog i løbet af hundens levetid parres én gang, hvis parringen sker med en hund, der er vurderet til status ”fri”, jf. punkt 3, litra a, eller status ”let”, jf. punkt 3, litra b, og jf. § 20, stk. 6.

Definisjon:
Intervertebral Disc Disease (IVDD): Degenerative forandringer af de disks, der ligger imellem ryghvirvlerne, som kan udvikle sig til diskusprolaps.

Les hele forskriften her: 

Bekendtgørelse om dyrevelfærdsmæssige mindstekrav til hold af hunde 
https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2025/607

https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2025/607

Ryggprosjektet er ferdig – hvor går veien videre?

by

av Tor Rynning-Torp

Tor-Rynning-Torp

Vi har lagt bak oss tre år med ekstra stor oppmerksomhet på rygghelse hos rasen vår. Nå er prosjektperioden over, og her kommer en oppdatering om rygghelsearbeidet hos dachshund.

Siden 2001 har NDF oppfordret eiere til å ryggrøntge sine dachshunder, og det har vært et mål å utvikle en indeks for bruk i avl. Dette målet er ennå ikke nådd, for selv om oppslutningen om ryggrøntgen har økt mye i prosjektperioden 2022 – 2024, så er antallet røntgede hunder fortsatt altfor lavt.  I løpet av prosjektperioden startet vi også med kartlegging av forekomsten av det som populært blir kalt n-gen, med meget god oppslutning.  Mer om det her. 

Det har vært bred diskusjon om både ryggrøntgen og gentesting i lokalklubbene, på Facebook og i møter med oppdrettere. Det treårige ryggprosjektet har gitt oss verdifulle data. Spørreundersøkelsen “Dachs i Norge 2025” har også gitt et solid grunnlag for videre arbeid. Sentrale data fra både ryggprosjektet og spørreundersøkelsen ble lagt fram på klubbledermøtet i mars. Data viser bl.a. stort sprik i forekomst av ryggprolaps, og vi må diskutere om det er behov for ulike tiltak for videre oppfølging mellom de ni rasevariantene. Presentasjonene som ble gitt er tilgjengelig på hjemmesidene våre. På Dachshundtinget ble det vedtatt å videreføre støtte til røntgen og gentesting, men med lavere beløp enn tidligere. Nå jobbes det med å hente ut enda mer informasjon fra spørreundersøkelsen, og her kommer det mer utover høsten.

Vi har merket oss at det er lite nytt som tilflyter diskusjonen om ryggrøntgen og gentesting skal være krav, anbefaling eller en kombinasjon. I stedet for å invitere til flere diskusjoner nå, har hovedstyret og sunnhetsutvalget startet arbeidet med å utvikle forslag til ulike modeller som skal legges fram til diskusjon på dialogmøte 21. oktober. Forslagene skal sendes ut slik at klubbene kan diskutere forslagene i forkant, og oppdretterne vil også få mulighet til å mene noe om dette gjennom NDFs Oppdretterforum. Dette blir et viktig grunnlag for å ta en avgjørelse, slik at vi kan komme videre. 

NDF/HS har også begynt å diskutere en tilnærming som tar utgangspunkt i “HELE HUNDEN”. Dette er egentlig ikke noe nytt, det har hele tiden vært meningen at gemytt, bruksegenskaper, helse, eksteriør og genetisk mangfold skal sees i sammenheng, men vi ser at det kan være et behov for å gjøre det enda tydeligere, sånn at det ikke skal være tvil om at det er målet vårt.

Vi ser frem til å jobbe med dette og håper både ordinære medlemmer og oppdrettere vil støtte opp under dette. 

Uttak NM drev: Presentasjon av hundene

by

Tekst: Raymond Bråten

Tittelforsvarer Frank Andersen/Råtassens Dimma

Uttaket til NM Drev 2025 er klart – disse hundene skal kjempe om tittelen

NM Drev 2025 arrangeres fredag 14. november i vakre omgivelser rundt Kristiansand, Lindesnes og Lyngdal. Årets mest prestisjefylte konkurranse for drevhunder samler de beste representantene fra hele landet – og nå er listen over de uttatte klar.

Tøffe krav – sterke prestasjoner

For å kvalifisere seg til NM måtte hunden ha oppnådd minst to 1. premier på ordinære drevprøver i forrige sesong. Totalt tas det ut 12 kvalifiserte hunder: tre fra hvert av de tre distriktene, tre med høyest poengsum totalt. I tillegg kommer tittelforsvarer fra 2024, slik at det er 13 hunder som kjemper om å få den stambokførte tittelen «Norgesmester drev for dachshunder 2025». I sesongen 2024/25 var det 24 hunder som klarte kvalifiseringskravet på 2 x 1.pr. I år er det faktisk de 12 beste hundene som er tatt ut, basert på oppnådde poeng.
De 12 uttatte har alle poeng mellom 106 og 101 poeng.

Debutanter og veteraner i skjønn forening.
Om man kikker nærmere på uttaket vil man se at det er en god blanding av debutanter og veteraner. Både tittelforsvarer Frank Andersen og Torgrim Furuhaug har tidligere vunnet NM, og må regnes som «gamle travere» i denne sammenheng.
Frank vant første gang NM i 2013 med sin hund Gravabekken’s EZ Lita, og stiller nå som tittelforsvarer med Råtassen’s Dimma. Torgrim har vunnet både i 2002 med Prestbråtan’s IP Kaki, som var i deleie med Marianne S.Nilsen, og han vant i 1999 med Prestbråtan’s QT Lita.
Blant veteranhundene finner vi blant andre Husåsskogen’s Kira til Terje Log, som har vært med på flere NM, og stått på pallen flere ganger, sist i NM 2024.
Debutanter er både Liakleiva’s Cinderella og eier Hedda Lita Svennebye. Cinderella er den hunden som hadde høyest poengsum i uttaket, 106 poeng totalt.

Disse er tatt ut til NM Drev 2025

Tittelforsvarer:

  • Råtassen’s Dimma
    Eier: Frank Andersen.

Distrikt 1 (Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestland):

  • Tverrliberga’s HE Kvikk – Even Andreas G. Garstad 
  • Husåsskogen’s Kira – Terje Log
  •  Villa Magnolia’s Upsi Pepsi – Rune Ripel & Eddie Moljord

Distrikt 2 (Follo-Østfold, Glåmdal-Romerike, Hedmark, Oppland, Vestfold-Buskerud, Oslo):

  • Liakleiva’s Cinderella – Hedda Lita Svennek 
  • Tverrilberga’s EM Loco – Egil Bjørkås 
  • JL A-Makita – Glenn Slettvoll 
  •  

Distrikt 3 (Nord-Vest, Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark):

  • Jostubakkens Eika – Roger Ølstøren 
  • Skogsletta’s PS Alma – Torgrim Furuhaug 
  • Naustberget’s Balder – Ola Braa 

Uttak på poeng:

  • Tverrliberga’s ZB Vera – Arne Støholen 
  • Skogsletta’s BM Silwa – Asbjørn Rimstad 
    Råtassen’s Zanzi – Arnt Helge Dragland 

Reserver:

  1. Skoddheia’s C-Clara – Marte Emilie Nordli Rustad.
  2. Brenneberget’s ZB-Lotta – Remy Bengtsen.
  3. Tverrliberga’s ZB Kaizer – Morten Auren.
  4. Tverrliberga’s HA Igor – Svein H. Ølstøren.
  5. F-Kira – Snorre B. Ness. 

Om hundene:
NO43517/20 NJ(D)CH NMdd-24 Råtassens Dimma – Frank Andersen.
Dachshund strihåret. Født 09.05.2020. Oppdretter: Åse Britt og Håvard Horverak.
E. NJ(D)CH Max – NordJ(D)CH Råtassen’s Tirill.

NO46014/22 Tverrliberga’s HE Kvikk – Even Andreas G. Garstad. Telemark DHK.
Dachshund korthåret. Født 20.04.2022. Oppdretter: Kine H. og Sturla Ølstøren.
E. NJ(D)CH Kombijegerens JL Ero – NordJ(D)CH WM Hilka av Siradachs.

NO47985/18 NJ(D)CH Husåskogens Kira – Terje Log. Vest-Agder DHK.
Dachshund strihåret. Født: 19.06.2018. Oppdretter: Vidar Husås.
E. CIB N.SE UCH NVCH N.SE J(D)CH Kvilestads E.Troy – NJ(D)CH Stangeskogens Sølvi.

NO54895/18 N.SE J(D)CH Råtåssens Zanzi – Arnt Helge Dragland. Vest-Agder DHK.
Dachshund strihåret. Født: 05.09.2018. Oppdretter: Åse Britt og Kjell Håvard Horverak.
E. SE J(D)CH Snöbäckens King’s Lynn – NordJ(D)CH Råtassen’s Tirill.
 

NO39719/23 Liakleiva’s Cinderella – Hedda Lita Svennebye. Glåmdal-Romerike DHK.
Dachshund strihåret. Født 12.04.2024. Oppdretter: Beate og Ole-Jørgen Hansen.
E. NordJ(D)CH NordMDd-22 D-Buster – NJ(D)CH Liakleiva’s Agna.

NO49515/21 N.FIN J(d)CH Tverrliberga’s EM Loco – Egil Bjørkås. Follo-Østfold DHK.
Dachshund strihåret. Født 25.04.2021. Oppdretter: Kine H. og Sturla Ølstøren.
E. NordJ(D)CH Nordanbergets Mikko – N.SE J(D)CH Tverrliberga’s AR Elli.
 

NO67638/21 N.SE J(D)CH Villa Magnolia’s Upsi Pepsi – Rune Ripel & Eddie Moljord. Vestfold-Buskerud DHK.

Dachshund strihåret. Født: 13.10.21. Oppdretter: Eddie Moljord.
E. NJ(D)CH Tverrliberga’s AR Rico – Nord.DK J(D)CH N.SE UCH NVCH Villa Magnolia’s Evita.

NO49303/17 NJ(D)CH Jostubakkens Eika – Roger Ølstøren. Trøndelag DHK.
Dachshund strihåret. Født: 16.06.2017. Oppdretter: Line H. og Roger Ølstøren.
E. SE J(D)CH Alsjöhöjdens Milton – NJ(D)CH Jostubakkens Dagmar.
 

NO49647/20 NJ(D)CH NUCH NordJ(D)CH Skogsletta’s PS Alma – Torgrim Furuhaug. Trøndelag DHK.
Dachshund strihåret. Født 28.06.2020. Oppdretter: Helga og Torgrim Furuhaug.
E. NordJ(D)CH Tante Elses D T Pyttsan – NordJ(D)CH Skogsøya’s B L Saga.

NO48014/18 NJ(D)CH Naustbergets Balder – Ola Braa. Trøndelag DHK.
Dachshund strihåret. Født 13.06.2018. Oppdretter: Ingunn og Frank Andersen.
E. NordJ(D)CH Boss – NJ(D)CH NMDd-13 Gravabekken’s EZ Lita.

NO37172/22 NJ(D)CH JL A-Makita – Glenn Slettvoll. Follo-Østfold DHK.
Dachshund korthåret. Født 08.02.2022. Oppdretter: Jostein N. Lindgren.
E. Nj(D)CH Landagårdens Hugo – NJ(D)CH Lille-Jøtul’s Frei.
Glenn Slettvoll er medlem i Follo-Østfold Dachshundklubb.

NO47102/21 N BS CH Nord.FIJ(D)CH N V(F)CH Tverrliberga’s ZB Vera – Arne Støholen. Trøndelag DHK. 
Dachshund strihåret. Født: 15.04.21. Oppdretter: Kine H. og Sturla Ølstøren.
E. NordJ(D)CH NordMDd-22 Buster – NordJ(D)CH NMDd- 16 Tverrliberga’s Am Zanka.
 

NO50933/20 NJ(D)CH Skogsletta’s BM Silwa – Asbjørn Rimstad. Nord-Trøndelag DHK.
Dachshund strihåret. Født 04.07.2020. Oppdretter: Helga og Torgrim Furuhaug.
E. N.FIN J(D)CH Pei Fang Bentley – NordJ(D)CH Nordanbergets Mia.