Diverse

Sommeren er i gang for både to- og firebente. Denne herlige tiden kan by på mange fine opplevelser, men også noen ekstra farer og utfordringer for hundene våre. Hvilke hensyn bør du som hundeeier ta? Agria og veterinær Sara Solheim gir deg sine beste sommertips.

På de varmeste dagene er det ofte mest behagelig for hunden tidlig på morgenen eller sent på kvelden.

Hunder i biler

Ved 20-22 grader og sol kan temperaturen raskt stige til 85 grader inne i bilen. Tidsforløp og temperatur vil variere med ulike faktorer som bilens farge og værforholdet.

 – Det tryggeste er å aldri gå fra hunden din i bilen, hvis du ikke har bil med klimaanlegg som gir hunden behagelig temperatur mens bilen er parkert. Ta hunden med deg når du forlater bilen, eller la den være hjemme eller på hytta i stedet. Der er det svalt og godt for hunden, sier veterinær Sara Solheim.

Husk også på at det kan bli veldig varmt bak i bilen når du kjører, selv om det ikke er så varmt der du selv sitter. Dette kan skje dersom solen steker inn bakfra eller hvis bagasje, skillevegger eller lignende blokkerer for sirkulasjonen. Et tips er å kjøpe sikkerhetssele til hunden slik at den kan sitte i baksetet på bilturer der du har med mye bagasje

Buss, tog og t-bane

Det kan bli ekstremt varmt i trange busser, tog eller T-baner. Gå av hvis det blir for varmt!

Når er det best å gå tur?

Hunder trenger minst tre lufteturer i løpet av en dag, men på dager som er veldig varme bør man kun ta korte turer midt på dagen når det er på det varmeste. Lengre turer eller aktiv trening er det best å ta tidlig på morgenen eller sent på kvelden når temperaturen er lavere.

– Hunder kan få brannsår på potene sine dersom de går på asfalt som er for varm. Hvis du er usikker på om hunden bør gå på asfalten, kan du sjekke dette ved å legge oversiden av hånden din på asfalten. Dersom det blir ubehagelig varmt etter fem sekunder, bør dere ikke gå her, råder Solheim.

Skygge

Enten du er hjemme, på hytta, går tur eller sitter på terrassen, sørg for at hunden din kan være i skyggen. Husk at det også kan være varmt i skyggen, så et sted med litt vind er best på de varmeste dagene. Eller kanskje det er svalere innendørs?

Vann

Når temperaturen stiger, er det veldig viktig at hunden får i seg nok vann. Pass på at hunden alltid har tilgang til rent drikkevann. Ta også med vann når du går tur.

Hvilke hunder er ekstra følsomme for varme?

Vær ekstra oppmerksom hvis du har en valp eller en gammel hund, da de er ekstra følsomme for varme. Det samme gjelder syke hunder, for eksempel hunder med hjertesykdom.

– Generelt er hunder med mye pels, spesielt de med svart farge, mer følsomme for varme. Hunder med flat nese har generelt vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen og kan derfor overopphetes lettere. Luftveiene kan også hovne opp slik at det blir vanskeligere å puste, sier Solheim.

Heteslag

Hunder kvitter seg med varmen via tungen når de peser. De kan også skille ut litt svette under potene, men de svetter ikke over hele kroppen slik som vi mennesker gjør.

En overopphetet hund kan ha ett eller flere av disse symptomene:

• Peser kraftig
• Sikler
• Hyperventilerer
• Oppkast/diaré
• Tørre, røde slimhinner
• Høy puls
• Urolig
• Ustø
• Forvirret
• Besvimer
• Sjokk

Hva skal du gjøre hvis hunden har heteslag?

La hunden få kaldt, friskt vann å drikke. Kjøl ned pelsen og huden ved å bade eller helle/dusje vann forsiktig over hunden.

 – Vannet skal ikke være iskaldt. Kontroller kroppstemperaturen om du har et termometer tilgjengelig og sjekk så ofte som mulig. Kontakt alltid veterinær, selv om hunden virker normal. Varmen kan ha forårsaket skader på indre organer, forteller Solheim.

Hund på stranden

En kjølig dukkert er fint for både mennesker og hunder når det er varmt. Det er imidlertid en rekke ting å huske på når du tar hunden din med på en svømmetur. Hunder er ikke tillatt på alle strender, så sjekk dette først. Ikke alle hunder er gode svømmere, en redningsvest kan være lurt.

Saltforgiftning kan oppstå hos hunder som får i seg store mengder saltvann. Normalt vil hunden ikke drikke for mye saltvann dersom den har tilgang på ferskvann. Noen hunder kan derimot syns at det er gøy å fange bobler eller plask og kan på denne måten ende opp med å få i seg store mengder saltvann.

Hvis du syns sanden er for varm når du går barbeint, så vil det være for varmt for hunden din også. Den kan faktisk få brannsår under potene.

– Tenk også på at det kan være skarpe skjell eller glasskår i sanden eller i vannkanten. Kikk godt etter og ta med førstehjelpsskrin i tilfelle uhellet skulle være ute. Slik kan man selv stoppe blødningen før man eventuelt drar til en veterinær, sier Solheim.

Brennmanet

Hunder kan også bli brent av brennmanet på huden, slik som mennesker, men pelsen beskytter som regel store deler av kroppen. Under buken, ved kjønnsorganet og ved ørene er det hos noen hunder mindre pels, og huden kan derfor bli brent her. De vil da kunne få en hudirritasjon som kan vare i noen timer.

– Fjern eventuelle trådrester fra brennmaneten og skyll godt med sjøvann. Ved kraftige symptomer kan du dekke kroppsdelen med vann på ca. 40-45 grader i 20 minutter, sier Solheim.

Om hunden din har spist en brennmanet bør du skylle munnen godt med en gang. Gjerne i 15 – 20 minutter. Har du tilgang til lunket vann, er dette det beste å bruke. Deretter kan du tilby vann som den kan drikke. Følg godt med på hunden. Dersom den har kraftige symptomer, bør du kontakte veterinær.

Unngå vannhale og våteskem

Badeglade hunder er dessverre utsatt for å få vannhale, en betennelsestilstand i halen som kan komme om hunden for eksempel har badet for mye. Dette skjer fordi hunden bruker halen på en annen måte når den svømmer enn det den er vant til. Tilstanden kan også oppstå hos hunder som av ulike årsaker logrer spesielt mye i en periode.

Våteksem eller hot spot som det også kalles, er et kløende utslett som kan oppstå når huden blir fuktig over tid. Hunden vil ofte klø voldsomt på dette og kan klø på seg store sår. Dersom din hund starter å klø seg unormalt mye på et bestemt område, bør du forsøke å hindre at den klør seg mer på dette stedet og oppsøke veterinær slik at man kan få roet ned tilstanden så fort som mulig.

– For å hindre at våteksem oppstår bør man passe på at hunden ikke er våt eller fuktig i lange perioder av gangen. Når du kommer hjem fra stranden bør du skylle ut saltvannet fra pelsen med lunkent rent vann og tørke hunden ordentlig etterpå, tipser Solheim.

Giftige alger

Blågrønnalger kan føre til livstruende forgiftning. For å vite sikkert om et vann inneholder giftige alger, må det bli tatt vannprøver. Følg nøye med på varsler om vannkvalitet for de stedene du og hunden din bader eller vasser. Se også etter advarselskilt før du slipper hunden uti.

– Ikke la hunden bade i vann som er uklart, har unormal farge eller lukt. Er du i tvil, er det best å unngå vannet. Det er også viktig å holde dere unna eventuell algemasse som har blitt skyllet opp på land, advarer Solheim.

Dersom du mistenker algeforgiftning, skyll hunden ren så raskt som mulig og pass på at hunden ikke slikker på pelsen. Beskytt deg selv med hansker. Dra til veterinær så fort som mulig. 

Solbrenthet

Hunder kan også bli solbrent. Hunder med hvit pels blir lettere solbrent enn hunder med mørkere pels. Dette skyldes at huden har mindre pigmenter, og dermed er mer følsom. Det samme gjelder raser med tynn pels. Husk at ører, nese og områder uten hår og pigmenter er ekstra utsatt.

Unngå direkte sollys for å redusere risikoen for solbrenthet. Hvis det er umulig å unnslippe fra solens skarpe stråler, kan det være nødvendig å smøre hunden med solkrem. Bruk en solkrem som er laget for hunder, eller alternativt en parfymefri og mild som er for mennesker.

– Solbrenthet på hund viser seg på samme måte som på oss mennesker. Huden blir rød, varm og vond, og mange hunder prøver å lindre smerten ved å slikke på området. Dette kan skape inflammasjoner og bør forhindres. Du kan lindre med litt Aloe vera, og ellers sørge for å ikke eksponere hunden for sol for en periode, avslutter Solheim.

Båt

Sommertiden kan for mange bety turer med båt. Hunden kan gjerne bli med, men husk at bryggekanter og svaberg kan være harde å lande på. Når hunder hopper ned fra båten til et svaberg, vil all hundens vekt overføres til frambeina, og i verste fall kan hunden pådra seg brudd. Bryggekanter kan utgjøre en klemfare, så pass godt på hunden når dere legger til. Redningsvest, tilgang på rent vann og skyggeplass er viktig å tenke på før dere legger av sted.

Oppsummering, tips og råd for hundeeiere i sommer:

1. Ikke la hunden være alene i bilen på varme sommerdager dersom du ikke har bil med klimaanlegg som kan stå på mens bilen er parkert.
2. Det kan noen ganger bli veldig varmt på offentlig transport som T-bane, trikker og busser. Gå av hvis det blir for varmt!
3. Lange turer bør du legge til sent på kvelden eller tidlig om morgenen, når temperaturen ofte er lavere.
4. Husk at det kan bli veldig varmt på asfalt og sand, og at det kan skade potene til hunden.
5. Pass på at hunden har mulighet til å være i skygge på en sval plass.
6. Hunden må alltid ha tilgang til å drikke rent vann.
7. Valper, gamle hunder, syke hunder og hunder med flat nese, er ekstra følsomme for varme.
8. Ikke la hunden drikke saltvann, den kan bli saltforgiftet.
9. Vær oppmerksom på eventuelle skarpe skjell og glasskår i vannkanten.
10. Pass på så hunden ikke brenner seg på eller spiser brennmanet.
11. Mye svømming kan føre til vannhale, og mye bading kan gi våteksem. Skyll og tørk godt!
12. Se opp for giftige blågrønnalger i vann!
13. Selv hunder kan bli solbrente, unngå mye direkte sol.
14. På båttur, pass godt på når du legger til og husk redningsvest til hunden.

Tekst og foto: Agria Dyreforsikring

Siste helgen i mars avholdt NDF styremøte, klubbledermøte og Dachshundtinget. Tema på klubbledermøtet var raseforvaltning og oppsummering av det treårige ryggprosjektet.
Forbundsleder Endre Stakkerud og nestleder Eivind Haugseth fra Norske Elghundklubbers Forbund bidro med et foredrag om hvordan de arbeidet med raseforvaltning ved hjelp av et fagsystem som er utviklet i samarbeid med Aninova. Oppsummeringen av ryggprogrammet ble presentert av Tor Rynning-Torp, Anne-Mette Kirkemo og Kjersti Grimstad.
Vi har fått til mye når det gjelder både ryggrøntgen og gentesting. Men vi har fortsatt ikke mange nok ryggrøntgede dachshunder til å utvikle en indeks som hjelpemiddel i avlsarbeid. Når det gjelder gentesting har oppslutningen vært fantastisk god, men nå gjelder det å forvalte N-genet riktig slik at vi ikke kommer opp i problemer med innavl og genetisk flaskehals. Ryggprosjektet har vært gjennomført bl.a. gjennom bruk av en andel av NDFs sparepenger for å kunne gi støtte til både ryggrøntgen og gentesting. Selv med et budsjett for 2025 som nå er i balanse, vil det være midler til støtte for gentesting og ryggrøntgen. Nærmere opplysninger vil bli tilgjengelig på hjemmesidene våre.

På Dachshundtinget var det foruten de ordinære sakene med årsberetning, regnskap og budsjett flere andre saker. Vi behandlet sak om NDFs hederspriser, ungdomskampen i drev, presiseringer i instruks til valgkomiteen og noen NKK-pålagte endringer i NDFs lover. Det knyttet seg kanskje mest spenning til saken om endringer i drevprøvereglementet. Det var lagt fram en svært grundig gjennomarbeidet sak som hadde vært på høring i to omganger til alle klubbene. Leder av drevutvalget vårt, Rune Borgersen, ga en kort presentasjon. Etter noen få oppklarende spørsmål ble forslaget vedtatt enstemmig.

Sosialt har helgen vært en sukssess med god stemning, gode diskusjoner, uenigheter ble diskutert på vennlig og respektfull måte. Det er slik verden går videre!

Etter at valget var gjennomført har hovedstyret følgende sammensetning:

Tor Rynning-Torp (AADHK), leder
Anne Bergsengene (HDHK), nestleder
Kjersti Grimstad (VDHK), styremedlem
Anne-Mette Kirkemo (FØDHK), styremedlem
Janne Lise Hitreskog Hommen (VADHK), styremedlem
Bjørn Egil Hultin (VADHK), varamedlem
Lars Hjelmtvedt (VBDHK), varamedlem

Jan Inge Skjerven gikk av som nestleder, og ble takket av med en gave.

Med vennlig hilsen
Norske Dachshundklubbers Forbund

Tor Rynning-Torp
Leder

Styremøtereferatet fra oktober er lagt ut her

Du finner alle tidligere styremøtereferater i denne mappen – som også er tilgjengelig via menyen ‘Organisasjon’, deretter ‘Dokumenter og høringer’.

Vil du heller ha tilgang til å lese dachshunden digitalt, fremfor å få den i kassa? NDF ønsker at så mange medlemmer som mulig går over på digitalt medlemsblad, for å spare både penger og miljø.

Gjennom systemet ISSUU kan du bla i bladet – prøv det nå

Send en e-post til medlemsservice@dachshundklubb.no og skriv at du heller vil motta Dachshunden digitalt.

Samtidig med at bladet går til trykk vil du få tilsendt en lenke på e-post, som gir deg tilgang til den digitale utgaven på ISSUU.

Du får derfor tilgang til bladet et par uker tidligere enn medlemmene som mottar bladet i posten. I tillegg så vet du jo alltid hvor bladet er.

Trykk og porto er en av de største postene i NDFs budsjett, og gjennom digitale abonnementer sparer vi både penger og miljøet.

Send en e-post til medlemsservice i dag!

Kommentar:

Nyheten slo ned som en bombe. Et forslitt uttrykk, ja. Men sånn føles det. 123 dachshunder er reddet fra grov og systematisk dyremishandling hos en kjent oppdretter i Sverige.

Anne Bergsengene
Styremedlem i Norske Dachshundklubbers Forbund

Det eldre ekteparet hadde 108 hunder boende hjemme i små bur i et hus som stinket så kraftig av hundetiss at inspektørene fra Länsstyrelsen slet med å kunne oppholde seg der. 15 hunder bodde i et fraflyttet hus. Noen av dem oppholdt seg i en bil i solsteiken, og ble reddet i siste liten da de fikk frisk luft og vann.

Trykket har vært massivt. På sosiale medier har mange hørt at noen har sagt, og det er mange år siden de første signalene om at noe ikke har vært riktig dukket opp. Ord som valpefabrikk er brukt, beretningene om skitne og redde hunder på utstilling er flere. Men hva gjorde alle de som hørte om dette for mange år siden? Meldte de fra til SKK og myndighetene, og så skjedde det ikke noe? Eller tenkte de at noen andre fikk ta tak i det?

123 hunder har all vår sympati og medfølelse. De har levd under ufattelige forhold, og blandet med sjokket over at dette har skjedd, kommer gleden over at de er reddet.

Ja, det er en menneskelig tragedie også. De aller fleste dyretragedier er det. Noen har forsøkt å ta til motmæle mot det helt forståelige hatet mot dem som har gjort dette mot uskyldige dyr. På forskjellig måte, og noe har vært særdeles lite gjennomtenkt og virket mot sin hensikt. Å true eller krype ned i skyttergraven for å kaste stein, fører ikke noe godt med seg.

Å be folk passe sine egne saker og «skite i» hva andre gjør, er det dårligste forslaget. Nå må vi prøve å forstå hvordan dette kunne skje, og gjøre alt som står i vår makt for at det ikke skal skje igjen. Å passe våre egne saker og skite i andre er ikke måten å gjøre det på. Tvert imot. Hvis bare flere av de som når sier at de ante at det var noe alvorlig galt, hadde brydd seg. Å bry seg med kan være å bry seg om. Å forhindre lidelsen de 123 dachshundene har vært utsatt for, kunne også ha forhindret at to mennesker har havnet i en så ufattelig og utilgivelig situasjon.

Jeg har spurt meg selv: Hvis noen av mine venner hadde hatt mer enn 100 hunder boende hjemme, hadde jeg visst det da? Jeg tror jeg vet svaret på det. Hvordan kan det stemme at ingen har sett og visst?

Hvem er det som har sviktet? Raseklubben? SKK? De som har støttet oppdrettet ved å kjøpe valper der? Samfunnet? Länsstyrelsen? Alle? Hvor mange har varslet, og hva har skjedd med varslene? Er det riktig som det blir sagt at SKKs kennelkonsulenter har blitt nektet adgang til kennelen, og gitt opp?

Denne saken roper etter en granskning. Ikke primært for å plassere skyld, men for å lære av det og forhindre at det kan skje igjen.

Hvem er disse 123 hundene?

Denne oppdretteren har i mange år vært kjent for å tilby valper som man ikke har fått tak i så mange andre steder. Valper med «spennende» og «unike» farger. Ikke godkjente farger, som raseklubbene advarer mot av flere grunner, først og fremst helsemessige. Men markedet er der, og kjøperne kommer. Hva skjer med de valpene i kullet som har helt vanlige og «kjedelige» godkjente farger? Blir de værende igjen, og bidra til at hundeholdet kommer fullstendig ut av kontroll?

Dette er spekulasjoner, men ikke tatt helt ut av luften. Å kjøpe valper fra oppdrettere som følger raseklubbens anbefalinger er ingen garanti, men de som velger å ikke gjøre det, bidrar til å opprettholde et marked som er mer uoversiktlig, og som i verste fall kan romme både valpefabrikker og smuglerhunder. Andre oppdrettere kan bidra med å være kritisk til hvilke hannhunder de velger å bruke, og gjøre det vanskeligere å få denne typen virksomhet til å lønne seg.

NDF som raseansvarlig klubb i Norge og SvTK i Sverige, må lære av dette her. Bli bedre til å fange opp signaler, bedre til å veilede valpekjøpere, bedre til å advare mot useriøse valpeselgere som kan ha valper i små bur, enten hjemme eller i en varebil på vei fra Romania, og som overleveres i et veikryss, på en rasteplass eller leveres på døra.
Ingen må kjøpe en valp uten å ha fått lov til å komme inn til oppdretteren, treffe moren og se hjemmemiljøet valpen har vokst opp i. Og ingen må reise gråtende hjem fra en oppdretter etter å ha kjøpt en valp fordi «da fikk vi i hvert fall reddet én». I hvert fall ikke uten å gjøre noe.

Og ingen må passe sine egne saker og la være å bry seg.

10 barn i alderen 3 til 13 år deltok da Vestland Dachshundklubb arrangerte rekrutthelg 31. august – 1. september. 5 voksne foreldre og frivillige fra klubben gjorde en innsats for å introdusere rekruttene for lydighet, agility, blodspor, kunsthi og utstilling.