Nyheter fra NDF

Lagleder for det norske laget i det første nordiske spormesterskapet for dachshund har sendt denne rapporten fra prøven.

For første gang i historien skulle Nordisk mesterskap viltspor arrangeres, på Øster Malma Gods i Sverige, eid av Det Svenske jegerforbundet. En fantastisk plass med store viltmengder.

De Norske deltagerene måtte tilbakelegge ca 240 mil tilsammen en vei for innsjekk og registrering fredag kl 1500, med påfølgende trekning av dommer og spor.

Deretter var det sosialt med god mat og masse hyggelig hundeprat i nydelige omgivelser.

Det ble litt fallende stemning i takt med alle viltoppsevasjonene utover kvelden , men lite å gjøre med!

Lørdag morgen med start klokken 10 i 26 varmegrader skulle å bli en utfordring i tillegg men dette var likt for alle.

Tverrrlibergas Vera og Hilde var først ut og fikk sine utfordringer fra start med villsvin, jobber seg igjennom men ender uten premiering.

Kjerratunets Snevit og Ingrid Marta går fint lenge med får en flokk dåhjort forbi seg som naturlig skaper utfordringer, men de kommer seg videre og til sporslutt med en 2. premie.

Sist ut ut er Bjørn med Sindi ut som behersker utfordringene og går inn til en god 1. premie, og blir da våres beste. De blir nummer 5 i en meget skarp konkurranse .

Våre tre hunder var de tre desidert yngste i dette selskapet, så her var det sylskarp konkuranse av rutinerte blodsporspesialister.

Det ble Svensk individuell vinner og Dansk Lagseier.

Alt i alt et prikkfritt og godt arrangert NM av Sødermanslands Taxklubb.

Lagleder Arne Støholen

WUT Schweißprüfung ohne Richterbegleitung 20 / 40. Sežana SchwPoR 2024.

For en opplevelse!

Nå setter vi snart snuten hjemover igjen etter noen nydelige dager i Slovenia.

Mesterskapet startet i går med høytidelig åpningsseremoni med påfølgende middag, og i dag var dagen for selve spor-gåingen.

Inne i skogen fikk jeg anvist fluktretning av dommere og kjentmann, før det bar alene ut i skogen. Det var veldig varmt og tørt, og solen steikte. Måtte gi Holly vann første gang bare 100 meter ut i sporet. Det var ingen tvil om at dette var krevende for henne. Vegetasjonen minnet lite om det vi er vant med å spore i, med mye kjerr, høyt gress og stein i tillegg til tett vegetasjon. Jeg fant første markør, og skjønte at jeg var på riktig veg. Dette var dessverre også den eneste jeg fant. Etter mye jobbing kom vi omsider til sporslutt (og dommer) for en lettelse det var. Er utrolig stolt over å gå til skank (i dette tilfellet et helt skinn) på en sånn prøve.

Kun 11 av 26 ekvipasjer fikk godkjent prøve, og i det selskapet her var flere profesjonelle.

Det er selvfølgelig ergerlig at jeg ikke fant flere markører slik at vi besto prøven, men her var det både tørt, varmt, bratt og vanskelige spor, så vi var nok inn og ut av sporet en del ganger, og misset dermed resten av markørene.

Også møtte jeg hverken sjakal, bjørn, villsvin eller ulv, som vi ble fortalt på åpningssermonien at det var mye av her

Har møtt så mye trivelig folk, og sett så mange flotte dachser! Dette ble en like stor opplevelse som jeg hadde håpet på

Tekst og foto: Ingrid Martha Gifstad