Sunnhet og helse

Tirsdag 10. februar holdt NDF webinar om Genetisk variasjon i avl. Foredragsholder var Elisabeth Rhodin.

Nå ligger webinaret tilgjengelig her på vår hjemmeside en periode.

Genetisk variasjon er ikke et nytt moteord i hundeavlen – det er en forutsetning for alt langsiktig avlsarbeid.

Uten tilstrekkelig genetisk bredde mister rasen evnen til å opprettholde gode funksjonelle egenskaper, robust helse og motstandskraft mot sykdom.

Genetisk variasjon er dermed avgjørende for både utvikling av rasens bruksegenskaper, rasens velferd i dag og dens overlevelse i framtiden.

Lær mer om:
• Betydningen av genetisk variasjon
• Fordeler og ulemper med tradisjonelle avlsmetoder som innavl, matadoravl og linjeavl
• Fordeler og ulemper med moderne avl, inkludert pelskryssing
• Genetisk dominans av pels og farge i forhold til pelskryssing
• Paring på tvers av størrelsesvarianter

Foredragsholder Elisabeth Rhodin har vært oppdretter av langhår standard dachshund i over 60 år og eksteriørdommer siden 1989.

Elisabeth er også en svært erfaren og aktiv foreningsperson. Hun er tidligere leder av Svenska taxklubben og mangeårig medlem av avlskomiteen til SKK.

Gjennom årene har hun holdt utallige foredrag, oftest med fokus på avl og dyrehold.

Hvem kommer til å bestemme over framtidas hundeavl? Et det politikerne og rettsvesenet som i praksis er framtidas avlsråd og raseklubber?

I NDF har vi lovet å ta debatten om anbefalinger eller krav. Det er en naturlig konsekvens av vårt 3-årige ryggprosjekt. Alternative forslag til strengere anbefalinger, mulige krav og unntaksbestemmelser, kommer på agendaen i høst, og vi tenker alle at det er vi som en demokratisk organisasjon med raseansvar som gjennom våre medlemmer skal stake ut kursen og peke på veien framover. Men får vi det?

Mange land i Europa har, eller kommer til å få, lover og forskrifter som påvirker hundeavl, og som i mange tilfeller vil gjøre den diskusjonen vi har her på berget helt uaktuell. For dette kan «noen» komme til å bestemme for oss. I Danmark trer en ny forskrift i kraft allerede 1. juli https://dachshundklubb.no/2025/06/06/ny-forskrift-om-hundeavl-i-danmark/ Den stiller krav til ryggrøntgen og K-tall, og gjelder også for hunder som ikke er registrert i DKK, og sågar for blandingshunder med 50 % dachshund eller mer.

I Finland og Tyskland har myndighetene innført krav om kjent ryggstatus (røntgen) for alle avlshunder. Og i Tyskland finnes en forskrift som gir delstatsveterinærer myndighet til å nekte hunder med korte ben å delta på utstilling. Det har faktisk skjedd.

I Nederland har kennelklubben tapt en rettssak mot en dyrevernsorganisasjon, og må nå forholde seg til at snutene på mer enn 20 raser må måles før registrering. Som kjent skjedde noe av det samme i Norge, da Høyesterett forbød avl på cavalier king charles spaniel, men «frikjente» engelsk bulldog fordi rasen hadde et etablert helseprogram.

I EU skal en forordning legges fram for EU-parlamentet, og forslaget går ut på å forby en rekke raser og hundetyper som har  «overdrevne eksteriørtrekk som medfører høy risiko for negative konsekvenser for deres velferd.» Om de korte bena blir definert som et slikt eksteriørtrekk vet vi ikke sikkert ennå.

HS har fulgt med på utviklingen i flere år, og har jobbet for at NDF skulle ligge i forkant av slike eksterne krav, med gode og relevante avlsanbefalinger

Det vi kan være ganske sikre på, er at det er politikerne og ikke oppdretterne eller raseklubbene som kommer til å bestemme de viktige tingene. De kan bestemme gode ting som gir dyr bedre liv, og de kan bestemme ting som ikke er fullt så gode, men rett og slett basert på bristende kunnskap og manipulering av fakta. Og lobbyen er full av folk som vi si hva de mener, veldig mange av dem har ett mål for øyet: Å få stoppet all avl av rasehunder. Og det er for mange bare et delmål på veien mot et samfunn der ingen skal ha kjæledyr. De er kompromissløse og veltalende og sitter i posisjon. Vår utfordring er å være i den lobbyen med fakta og kunnskap.

I Danmark kommer de EU-lovgivningen i forkjøpet ved å innføre en nasjonal forskrift, det kan vi lære noe av. Vårt gentestingsprosjekt har vist en sammenheng mellom N-gen og lave K-tall, og dette bør bli en del av kunnskapsgrunnlaget når norske forskrifter skal vedtas. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å finne ut hvordan vi kan påvirke rasens framtid, og å gjøre jobben.

Hovedstyret i NDF