Fra og med 15. november 2021 kan dere igjen bestille røntgenscreeningundersøkelse for forkalkede intervertebralskiver for sentral avlesning i NKK, og registrering i DogWeb. NKK har fått på plass en ny avtale for denne screeningundersøkelsen med Vibeke Frøkjær Jensen, en meget erfaren røntgenavleser.
Sunnhet og helse
Oppdatert ryggrøntgenliste
Listen over norskeide, ryggrøntgede dachshunder er oppdatert.
Oppdatert liste per april 2021 her
NDF har et stort fokus på rygg som helseproblem hos dachshund, og ønsker at alle dachshunder mellom 2 og 4 år skal ryggrøntges – spesielt hunder som skal brukes i avl. NDF refunderer 25% av eiers kostnad til røntgen, og flere lokalklubber har ytterligere tilbakebetaling.
Rasetypisk Avlsstrategi (RAS) for Dachshund sier:
‘Dachshunder har få helseproblemer og blir ofte svært gamle. Men rasens hovedproblem er
ryggprolaps som kan gi varierende symptomer avhengig av hvor i ryggen dette skjer. Hvis det skjer i
hals- eller lenderegionen og prolapset klemmer mot ryggmargen kan det gi symptomer: alt fra lettere
uvilje mot å bevege seg, til total lammelse. I alvorlige tilfeller kan dette ende med varig invaliditet og
avliving.
I Agrias store svenske helseundersøkelse kommer rygg på topp både som årsak til dødelighet og
veterinærbehandlinger hos dachshunder. Det er gjort mange undersøkelser av forekomst av
ryggproblemer hos dachshunder, fellesnevner er at rasene er overrepresentert. Dachshundklubber
verden over enes om at frekvensen må ned.’
Avtale inngått med ny avleser for røntgenfotografering
NKK kan melde at det fra 1. juni 2020 er inngått ny avtale for avlesing av forkalkede intervertebralskiver hos dachshunder.
Avtale med avleser for røntgenfotografering er inngått med veterinær Marte Ottesen, som også i dag er av av NKKs HD-avlesere. Det blir ikke gjort noen endringer i forhold til tidligere praksis.
Vi viser for øvrig til de bestemmelser og retningslinjer som NDF forholder seg til, disse finner du nederst på Sunnhetsutvalgets side, under “Helse og sunnhet”.
Kjøpe valp?
Nå mot vår og sommer nærmer det seg høysesong for salg av valper.
Vi ser også en økende etterspørsel i disse dager, noe man kan relatere til at en del har fått mer fritid grunnet dagens Covid-19 situasjon.
Vi ber derfor innstendig om at alle tenker seg godt og lenge om! Hverdagen kommer tilbake og da skal man fortsatt ha tid til hunden man har skaffet seg.
Finn.no anbefales ikke. Det er mye uetisk avl, ikke renrasede og med misvisende/feilaktig info i tekst.
Finn din valp via Rasevelger – NKK eller kontakt valpeformidler i forbundet.
Ta uforpliktende kontakt med flere oppdrettere, prat, still spørsmål og besøk – gjør deg kjent med rasen.
Oppdrettere av alle varianter Dachshund, godkjent av NKK. FCI og NDF, finner du på nettsiden vår under fanen “Kjøpe valp?”
Kjøp alltid en hund med stamtavle, en norsk hund skal ha stamtavle fra NKK. Utenlandske stamtavler skal være merket FCI.
Dette er beviset på at du har fått den rasen du har betalt for!
Stamtavlen er ikke bare til for utstilling. Men et bevis for kontroll og registrering, for å sørge for at oppdretter følger etiske retningslinjer i forhold til hundevelferd og avl.
Stamtavler er til for å beskytte hundene!
Det er overhode ingen gode grunner for at oppdretter av valper ikke registrerer et renraset valpekull, med mindre man bryter regler for avl.
Ikke støtt uetisk avl eller ulovlig import!
Brev fra NKK: Ad vedtak gjort av NKKs Sunnhetsutvalg 07.11.19
[et_pb_section fb_built=”1″ _builder_version=”3.22″][et_pb_row _builder_version=”3.25″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”][et_pb_column type=”4_4″ _builder_version=”3.25″ custom_padding=”|||” custom_padding__hover=”|||”][et_pb_text _builder_version=”4.3.2″ background_size=”initial” background_position=”top_left” background_repeat=”repeat”]
Vedlagt følger brev fra NKK ved nyoppnevnt leder av NKKs Sunnhetsutvalg, Astrid Indrebø (Veterinær PhD og avtroppende spesialrådgiver i NKK), datert 25. februar 2020. Brevet kan også lastes ned som PDF her.
————-
Vi beklager sen tilbakemelding på forbundets henvendelse av 21.12.2019. Vi ser at brevet som ble sendt forbundet 28.11.19 angående de vedtakene som var gjort i NKKs Sunnhetsutvalg (SU) burde inneholdt mer utfyllende informasjon om bakgrunnen for de vedtak som ble fattet. Vi vil her benytte anledningen til å gi dere mer utfyllende informasjon.
Ad SU sak 16.1/2-2019: Paring mellom størrelsesvarianter
SU gjorde følgende vedtak: NDKF søknad om at størrelsesvarianter av dachshund ikke kan pares med hverandre uten at hver enkelt paring godkjennes av klubbens sunnhetsutvalg og styre avslås, på bakgrunn av HS-vedtak 30/17 og 97/17, som slår fast at å stramme inn regler for krysning mellom varianter som har vært tillatt å krysse gjennom svært mange år, vil være i strid med faglige anbefalinger og generelle tendenser i den kynologiske verden.
SU presiserer at iflg “FCI General and breed-specific guidelines about crosses of breeds and breed varieties” kan krysning av størrelsesvarianter kun gjøres med nærmeste størrelsesvariant.
Ved en feil inngikk setningen “Kravet trer i kraft for paringer foretatt fra og med 01.01.2020” i vedtaket. Gjennom sitt vedtak opprettholder SU de reglene som gjelder for krysning mellom størrelsesvarianter av dachshund, slik de er angitt i NKKs Regler for registrering. Det er følgelig ingen nye regler som trer i kraft mht til paring mellom størrelsesvarianter. Siste setning i vedtaket angitt over er kun en presisering av gjeldende regler.
Når det gjelder krysning av varianter er det tidligere vedtatt i NKK på generelt grunnlag at raseklubber ikke selv kan gi dispensasjon fra reglene, slik det tidligere var for enkelte raser. Dette skapte mye merarbeid for NKKs administrasjon og mye frustrasjon blant oppdrettere, bl.a. pga skiftende styrer i de ulike klubbene. SU var fullt ut informert om at NDFs søknad kun gjaldt forbud om å krysse standard og dverg. Kanindachs og standard er pr i dag ikke tillatt å krysse. Det er bakgrunnen for siste setning i vedtaket. Vi gjør videre oppmerksom på at vedtaket det her refereres til, ble enstemmig vedtatt på FCIs General Assembly i 2015; Tyskland stemte heller ikke imot vedtaket.
I saksgrunnlaget til SU var følgende referert fra NDFs søknad:
“Krav om søknad til raseklubben for å krysse kanin/dverg og standard: Forbud med mulighet for dispensasjon pga. helsemessige årsaker av betydning for den aktuelle varianten. Sunnhetsutvalget behandler søknad om dispensasjon og samarbeider ved behov med NKKs veterinær og kommer med en innstilling til HS. HS gjør endelig vedtak. Forbundet opplyser at i rasens hjemland er dette punktet praktisert uten dispensasjon. NDF og DHT vurderer det slik at alle standardvariantene har stor nok genpool til å kunne avle uten å krysse med de mindre variantene. Som rasens hjemland ønsker vi fortsatt at krysning mellom dverg og kanin skal være mulig.”
Konklusjon: Vi kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger/argumenter i det siste notatet fra NDF somgjør det nødvendig for SU å behandle saken på nytt. SU vil imidlertid bli bedt om å se på saken på nytt og å konkretisere vedtaket. Det bør framgå av vedtaket at NDF ikke søker om noen begrensning pga størrelse mellom variantene dverg og kanin.
Ad SU sak 16.3/2.2019: Paring mellom hårlagsvarianter
SU gjorde følgende vedtak: Paring mellom en strihåret og en langhåret dachshund skal ikke foretas; eventuelle valper etter slik kombinasjon vil registreres med avlssperre. Paring mellom strihår og korthår kan kun foretas dersom det foreligger en godkjent DNA-test som viser at den korthårede hunden ikke bærer gen for langhår. Ved brudd på dette kravet vil de strihårede valpene registreres med avlssperre; avlssperren kan kun oppheves dersom en godkjent DNA-test viser at de ikke bærer gen for langhår. Bakgrunn for vedtaket er at hunder med genvarianten som gir strihår og som samtidig er homozygote for genvarianten som gir langhår, vil få en pels som er svært lite hensiktsmessig for en jakthund og som vil kunne medføre velferdsproblemer for hunden.
Kravet trer i kraft for paringer foretatt fra og med 01.01.2020.
Det er riktig, som NDF skriver, at krysning mellom korthår og langhår ikke er omtalt i SU-vedtaket. Årsaken er at slike paringer er tillatt etter gjeldende regler, og SU ser ingen grunn utifra vår kjennskap til genetikk å forandre på disse reglene. Vi innser imidlertid at dette kunne vært presisert i vedtaket.
I saksgrunnlaget til SU var følgende referert fra NDFs søknad:
“Krav om søknad til raseklubb for å krysse hårlag: Forbud med mulighet for dispensasjon pga. helsemessige årsaker av betydning for den aktuelle varianten. Sunnhetsutvalget behandler søknad om dispensasjon og samarbeider ved behov med NKKsveterinær og kommer med en innstilling til HS. HS gjør endelig vedtak. I rasens hjemland er dette punktet praktisert uten dispensasjon. NDF og DHT vurderer det slik at alle hårlagsvariantene har stor nok genpool uten å måtte krysse med andre hårlag. En konsekvens av krysninger har vært henvendelser fra valpekjøpere som er usikker på hva de har kjøpt eller misfornøyd med at de ikke har fått det de trodde de kjøpte. Det er hovedsakelig kjøpere av strihår som ikke er strihår, hunder som ikke får bart og typisk pels, og kjøpere av langhår som får utypisk pelskvalitet og meget begrenset mengde pels.”
Følgende saksutredning ble gitt til SU i forbindelse med behandling av saken:
I dokumentet FCI General and breed-specific guidelines about crosses of breeds and breed varieties er det angitt under “General and breed-specific principles” for rasen dachshund: “Unngå paring av langhår med strihår, da dette kan medføre utypisk pelsstruktur.” Denne pelsstrukturen er ikke bare utypisk, men også særdeles ufunksjonell.
Nedenfor følger et utdrag fra boka “Oppdretterskolen – bind 1: Genetikk og avl. En enkel innføring i genetikkens mysterier og hvordan kunnskap og samarbeid kan hjelpe oss å avle friske, sunne hunder” (utgitt av NKK februar 2020. Forfatter: Astrid Indrebø):
[/et_pb_text][et_pb_text admin_label=”bokutdrag” _builder_version=”4.3.2″ background_color=”rgba(217,224,226,0.5)” custom_padding=”20px|20px|20px|20px|false|false”]Pelstyper styres av genvarianter i tre ulike loci som er lokalisert på tre ulike kromosomer.
- Korthåret/langhåret (“langhårs-locus”)
- Strihår/ikke-strihår (“barte-locus”)
- Krøller/ikke krøller (“krølle-locus”)
Dachshund er homozygot for genvarianten som ikke gir krøller, og omtales derfor ikke ytterligere.
Ad 1. Korthåret/langhåret (“langhårs-locus”).
Genet som bestemmer hvorvidt en hund skal bli langhåret eller korthåret, har fått navnet FGF5. Det finnes i hovedsak to varianter av dette genet – korthår og langhår. Varianten av FGF5-genet som gir langhår er imidlertid ikke helt identisk hos alle raser. Dierks og hans medarbeidere publiserte i 2013 en studie hvor de hadde funnet fire hittil ukjente mutasjoner i dette genet. De viste bl.a. at mutasjonen som gir langhår hos akita, siberian husky og samojed, ikke er identisk med den som gir langhår hos de fleste andre raser. Den genvarianten som gir korthår er imidlertid, i hvert fall foreløpig, vist å være den samme hos alle de korthårede rasene, og korthår er alltid dominant over langhår.
Ad 2. Strihår/ikke-strihår (“barte-locus”)
Genet som bestemmer hvorvidt en hund skal bli strihåret, har fått betegnelsen RSPO2. Den dominante genvarianten i dette locus (F) gir strihåret pels. Hvis hunden er homozygot for denne genvarianten (FF), vil alle avkommene få gen for strihår – uansett hvem den pares med. Hvis den er heterozygot (Ff) og pares med en annen heterozygot, vil ca 3/4 av valpene få strihårsgen; hvis den heterozygote hunden pares med en som ikke bærer denne genvarianten (ff), vil ca 1/2 av avkommene få strihårsgenet.
Forutsetningen for at hunder med strihårsgenet skal bli strihåret som en dachshund, og ikke svært langhåret som en havanais eller en bearded collie, er imidlertid at den strihårede hunden har minimum en genvariant for korthår i “langhårs-locus”.
Dette betyr altså at en hund med det dominante strihårsgenet ikke alltid blir strihåret; dette vil avhenge av genvarianter i andre locus. Den vil imidlertid alltid få barter, enten stribarter som en strihåret vorstehhund, eller lange, myke barter som en bearded collie eller havanais.
Hva skjer med pelsen hvis vi parer en strihåret og en langhåret hund?
Et tenkt eksempel: Vi parer en strihåret dachshund med en langhåret dachshund. Den strihårede er i vårt eksempel homozygot for korthår og strihår (KKFF), mens den langhårede nødvendigvis må være homozygot for langhår og for “ikke-strihår” (kkff). Alle avkommene vil da få fenotypen strihår, men vil være heterozygote både for korthår og strihår (KkFf).
Men hvis vi parer to slike heterozygote hunder, da blir det straks mye vanskeligere å si hvordan valpene blir; her må vi holde tunga rett i munnen! Vi setter derfor opp et paringsskjema:
| Far: KkFf Mor: KkFf |
KF | Kf | kF | kf |
|---|---|---|---|---|
| KF | KKFF | KKFf | KkFF | KkFf |
| Kf | KKFf | KKff | KkFf | Kkff |
| kF | KkFF | KkFf | kkFF | kkFf |
| kf | KkFf | Kkff | kkFf | kkff |
Forventet resultat:
Strihår (må ha minst én K og minst én F: KKFF, KKFf, KkFF, KkFf, markert med grønt) = 9/16 = ca 55%
Korthåret (må ha minst én K og kun ff: KKff, Kkff, markert med gult) = 3/16 = ca 19%
Langhår (må være kkff, markert med blått) = 1/16 = ca 6%
Lange barter og svært lang pels (som en havanais) (må ha kun kk og minst en F: kkFF, kkFf, markert med grått) = 3/16 = ca 19%
Vi ser altså at vi her kan forvente å få inntil 4 ulike pelstyper. Tre av dem er rasens normale pelsvarianter: strihår, korthår og langhår. Men i tillegg kan vi risikere å få en uønsket og svært ufunksjonell pelstype for en jakthund, nemlig med svært lang og myk pels – og med lange, myke barter. Det er derfor ikke å anbefale å pare strihår med langhår hos denne rasen. I første generasjon blir det ingen problemer; alle avkommene vil bli strihåret. Men, som vi har sett, kan problemer ppstå i senere generasjoner. Men også dette kan løses hvis man tar gentestene til hjelp. Det finnes i dag DNA-tester for alle disse genvariantene. Hvis første-generasjonshunden (KkFf) skal brukes i avl, kan den pares med en strihåret, homozygot hund – KKFF. Da vil alle valpene bli strihåret, ettersom alle vil få minst en K (som gir korthår) og minst en F, som sammen med K gir vanlig strihår. Men – noen vil bære gen for langhår, så DNA-tester må utføres også for senere generasjoner. Kanskje er det like greit å la være å pare strihår og langhår? Forbud mot slike paringer i denne rasen vil bli innført i NKK i 2020.
[/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=”4.3.2″]Dette utdraget (med unntak av siste setning) inngikk som en del av den saksutredningen som ble framlagt for SU i forbindelse med søknaden fra NDF.
NDF skriver i sin utredning at to korthårede hunder kan få strihårede valper, og angir som årsak at en genetisk strihåret hund kan se korthåret ut. Beklager, men dette har vi problemer med å forstå utifra det vi kjenner til angående nedarving av pelstyper. Kjenner dere til noen vitenskapelige undersøkelser som bekrefter dette? Det hadde vært svært interessant å se referanse på dette.
Et av forslagene fra NDF lyder:
«Kort/stri krysninger kan kun foretas dersom strihåren ikke bærer korthår eller har korthårskrysninger i de nærmeste 3 generasjonene. Alle valpene SKAL registreres som strihår uavhengig av fenotype.»
Som det framgår av det som er skrevet over, vil alle strihårede dachshunder bære gen for korthår. Det ønskelige vil jo nettopp være at de strihårede hundene er homozygote for korthårsgenet, dvs at de ikke bærer genvarianten for langhår.
Målet på sikt bør følgelig være at alle strihårede hunder er homozygote for genvarianten som gir korthår. Men så lenge minst én av hundene i kombinasjonen er homozygot for korthårsgenet, vil alle valpene få minst ett korthårsgen, og følgelig vil ingen av valpene få svært lang, ufunksjonell pels (dvs at ingen vil bære gen for strihår og samtidig være homozygot for langhår). Dette er bakgrunnen til at SU har vedtatt at ved paring mellom strihår og korthår, skal det foreligge en godkjent DNA-test som viser at den korthårede hunden ikke bærer gen for langhår.
Det ideelle ville være at også strihårede hunder, enten de pares med en annen strihår eller en korthår, ble DNA-testet for langhår/korthår. Rådet bør være at også ved paring mellom to strihårede hunder må minst én av dem være homozygot for korthår. Dette kan være en anbefaling som klubben gir til sine oppdrettere. Hvis begge foreldrene i en slik kombinasjon er homozygote for korthårsgenet, vil alle valpene også være det ogtrenger følgelig ikke DNA-testes for dette genet.
Røyting
Det er korrekt som NDF skriver, at graden av røyting hos strihårede hunder vil variere avhengig av om hunden er homozygot eller heterozygot for den genvarianten som gir strihår. Hunder som er heterozygote for genvarianten som gir strihår, vil røyte mer enn de som er homozygote. Som det framgår av tabellen på siste side, er det imidlertid ikke rapportert om variasjon i “Røyte-locus I” hos dachshund.
I boka nevnt over, står følgende angående nedarving for genvarianter for røyting (dette inngikk ikke i saksutredningen som ble lagt fram for SU):
[/et_pb_text][et_pb_text admin_label=”bokutdrag 2″ _builder_version=”4.3.2″ background_color=”rgba(217,224,226,0.5)” custom_padding=”20px|20px|20px|20px|false|false”]“Røyte-locus I”
Det er velkjent at enkelte raser røyter mye, andre røyter mindre – og noen røyter ikke i det hele tatt. Ved Cornell University i USA har de funnet et gen som har to alternative alleler (genvarianter): en genvariant (+) har sammenheng med mye røyting, mens en annen variant (-) gir lite røyting. Mange raser har sannsynligvis bare den ene av disse genvariantene; de er homozygote. Men hos en god del raser finnes det variasjon i dette genet; dvs at det er en genetisk årsak til at noen hunder i en rase røyter mer enn andre hunder av samme rase. Hvilke raser dette er, kan du finne i tabellen nedenfor; rasene i tabellen er hentet fra vetgen.com.
Denne egenskapen viser intermediær nedarving; dvs at de heterozygote individene røyter mindre enn de som er homozygote for genvarianten som gir mye røyting – og mer enn de som er homozygote for ikke/lite-røyting. Ettersom ingen av genvariantene i dette røyte-locus er dominante overfor hverandre, brukes betegnelse -/- for hunder som ikke bærer genvarianten for røyting i dette locus, +/- dersom hunden bærer én genvariant for røyting og +/+ dersom den er homozygot for genvarianten i dette locus som gir røyting.
“Røyte-locus II”
Forskerne angir at det med stor sannsynlighet er en interaksjon mellom genvariantene i “røyte-locus I” og genvariantene i barte-locus. Man antar at det ikke er barte-genet i seg selv som påvirker røytingen, men at det ligger et “røyte-locus II” helt i nærheten av barte-locus på samme kromosom. Derfor vil nedarving av disse to forskjellige egenskapene følge hverandre; vi snakker her om koblede gener. Hvis hunden har genvarianten F i barte-locus, har den også en genvariant som gir lite røyting i “røyte-locus II”; har den f i barte-locus, har den en genvariant som gir med røyting i nevnte røyte-locus.
Som angitt tidligere, er barte-genet (F) dominant over genvarianten som ikke gir barter (f); en FF- hund og en Ff-hund vil altså ha like mye barter. Men når det gjelder røyting som er koplet til de samme genvariantene, er det ikke lenger fullstendig dominans. Forskerne angir at hunder som er homozygote for barte-varianten (FF), vil røyte mindre enn om de er heterozygote (Ff). Dette innebærer at FF-hunder vil ha mulighet for å røyte lite,mens ff-hunder vil røyte mer. Men hvor mye – eller hvor lite – de røyter, er avhengig av genvariantene i “røyte-locus I”.
I tabellen under graderes røyting med tallene fra 0 til 4 for å angi hvor mye hunden røyter; 0 betyr at hunden ikke røyter, mens 4 betyr at den røyter mye.
| Barte-locus: FF | Barte-locus: Ff | Barte-locus: ff | |
|---|---|---|---|
| Røyte-locus: -/- | -/- FF = 0 | -/- Ff = 1 | -/- ff = 2 |
| Røytelocus: +/- | +/- FF = 1 | +/- Ff = 2 | +/- ff = 3 |
| Røyte-locus +/+ | +/+ FF = 2 | +/+ Ff = 3 | +/+ ff = 4 |
Referanse: www.vetgen.com/canine-shedding.html
| Raser uten barter (ff) som viser variasjon i røyte-locus I | «Barte-raser» (FF eller Ff) som viser variasjon i røyte-locus I | ||
|---|---|---|---|
| Basenji | Irsk vannspaniel | Airedale terrier | Lhasa apso |
| Beagle | Labrador retriever | Bearded collie | Puddel |
| Malinois | Mops | Bedlington terrier | Portugisisk vannhund |
| Tervueren | Papillon | Bichon frisé | Puli |
| Berner sennenhund | Pekingeser | Border terrier | Riesenschnauzer |
| Blodhund | St. bernhardshund | Borzoi | Ruhåret fox terrier |
| Bullmastiff | Shar pei | Bouvier des flandres | Schipperke |
| Chesapeake bay retriever | Tibetansk spaniel | Briard | Shih tzu |
| Chihuahua | Briard | Schnauzer | |
| Cocker spaniel | Chinese crested | Silky terrier | |
| Engelsk springer spaniel | Dvergschnauzer | Soft coated weaten terrier | |
| Flat coated retriever | Havanais | Skotsk terrier | |
| Glatthåret fox terrier | Jack russell terrier | Spinone | |
| Golden retriever | Malteser | Yorkshire terrier | |
| Grosser schweizer sennenhund | Meksikansk nakenhund | ||
www.vetgen.com/canine-shedding.html[/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=”4.3.2″]
Konklusjon: Vi kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger i det siste notatet fra NDF som gjør det nødvendig for SU å behandle saken på nytt. SU vil imidlertid bli bedt om å se på saken og presisere i vedtaketat SU avslår NDF sin søknad om at det innføres forbud mot paring mellom langhår og korthår.
Neste møte i SU er 29.04.20.
Med vennlig hilsen for Norsk Kennel Klub
Astrid Indrebø
Veterinær PhD, avtroppende spesialrådgiver i NKK
Nyoppnevnt leder av NKKs Sunnhetsutvalg
SU informerer videre om vedtatte krysningsforbud
Kommunikasjon er en bra ting når flere skriver artikler om samme tema, SU kan bare beklage manglende uttalelser til redaksjonens artikkel i Dachshunden nr. 3 2019. SU var av den oppfatning at nevnte artikkel ikke skulle skrives da SU tok for seg samme tema. Denne artikkelen er skrevet på oppfordring av HS.
Foto: Melissa Sworab, Houston, Texas USA
Først og fremst presiserer vi igjen at disse krysningsforbudene er vedtatt: hårlagskrysning, krysning mellom standard og mindre størrelser samt paring av merle med rød. Uavhengig av hvorvidt NKK fortsetter å registrere krysningskull så har NDF gjennom avstemning på DHT vedtatt disse forbudene, og det er NDF som har raseforvaltningsansvaret. Dette betyr at enhver seriøs oppdretter vil forholde seg til gjeldende vedtak.
Tradisjon for krysning
Krysningene som er vedtatt har en lang historie i Norge, det betyr likevel ikke at den er udelt posi-tiv. Vi ser korthårede dachshunder med en uønsket farge (viltfarget) som i følge rasestandarden er diskvalifiserende. Som nevnte artikkel sier så har det vært diskutert på dommerkonferanser, men det var også sagt allerede i 2001 at man skulle vektlegge fargen hos viltfarget korthår mindre i en overgangsfase, så kan man diskutere hvor lenge en overgangsfase skal vare? NDF oppfordret i 2015 til å dømme disse hundene på anatomi og ikke farge, men den endelige avgjørelsen ligger uansett hos dommeren.
Foto: T. Nord Arnesen
Hvis man overfører samme tankegang som med viltfarget korthår til langhår fra korthårslinjer, skal man da ikke vektlegge beheng og pelskvalitet? Eller strihår fra korthårskrysninger som mangler strihårens buskete attributter, skal de også kun vurderes på anatomi? Der vil være mye å ta hensyn til og mange fallgruver for en dommer som er der for å dømme etter rasestandarden. I grunnen er det ganske urettferdig at den eneste som har fått slike hensyn diskutert er resultat av krysning mellom korthår og strihår.
Konsekvenser av krysning
I SU har vi diskutert konsekvensene av krysningsavl ved flere anledninger. Gjennom samlet erfaring fra flere av medlemmene fremgår det tydelige konsekvenser for alle hårlagene i ganske mange generasjoner. F.eks. ser man langhårslinjer som har kommet hele fire generasjoner bort fra avlstispen fra to korthårsforeldre. Fortsatt er behåringen sparsom hos flere valper, og kvaliteten på pelsen er for flere av fjerdegenerasjonsvalpene ikke like god som hos langhår uten korthårslinjer. Da blir det naturlig å stille seg spørsmålet om egenskapene man ønsket å få med seg var verdt fire generasjoners avl for bedre pels?
Tilfeldige krysninger
Når det gjelder tilfeldige kull der tispeeier har “lyst” til å bruke en hund de kjenner eller liker uavhengig av hårlag, så kan man snu spørsmålet, er det et stort tap om de ikke blir registrert? Hadde det ikke vært bedre å jobbe for at flest mulig tar kontakt med NDF eller en erfaren oppdretter for råd? På mange måter vil en positiv holdning til helt tilfeldig avl undergrave det arbeidet vi alle i NDF gjør for å ivareta rasen på best mulig vis.
Foto: G. Grønås Klausen
RAS
I RAS står det at hårlagskrysninger prinsipielt ikke er ønskelig, men at det kan være en mulighet for å forbedre en rases eksteriør eller for å innhente konkrete arvelige jaktlige egenskaper. Det vises også til muligheten for større bredde i avlsbasen. Det nevnes noen raser som med hell krysses med andre raser: Norsk lundehund, Haldenstøver og Hygenhund har alle krysset ut av rasen. SU synes det er positivt at andre raser finner måter å bevare de gamle norske rasene på, men som sammenligningsgrunnlag for dachshundene fungerer det dårlig.
Lundehunden var i ferd med å dø ut på 50-tallet, iherdig innsats av en gruppe oppdrettere reddet rasen, men avlsbasen var liten. Lundehunden sliter med en sykdom som heter intestinal lymfangiekstasi som er helsemessig årsak til krysning.
Skulle man sammenlignet med dachshunder må man se for seg f.eks. korthåret dverg-/ kanindachshund, som har omtrent samme antall (7-800) registrerte valper 2008-2018, men med en alvorlig helseutfordring. I slike tilfeller er det at man har dispensasjonsmulighet for kryssing av hårlag.
Hygenhund har alltid vært en liten rase. Som en av de norske rasene er det Norge som forvalter rasen og dermed har man forsøkt å øke avlsbasen ved å krysse med Dunker. Hygenhund har 332 registrert valper i perioden 2008-2018, til sammenligning har dvergdachshund strihåret 385 i samme periode. Disse bør legges sammen med kanindachshund strihåret (53) siden det fortsatt er åpent for krysninger mellom kanin og dverg i samme hårlag, da blir tallet 438 for de minste strihårene.
Når man da ser at norske dachshunder har god helse (ref. helseundersøkelsen) og at man lett kan hente inn nye linjer fra utlandet (noe som er vanskeligere for Hygenhund) så er ikke registreringstallene så lave at krysning er nødvendig. Man kan også merke seg at antallet krysninger er beskjedent og strengt regulert av raseklubben og avlsrådet. I perioden 1990-97 ble det foretatt fire krysninger, og videre avl på avkom etter krysninger må godkjennes av avlsrådet.
Haldenstøver har også alltid vært en liten rase. I 1931 ble nesten hele stammen utryddet av hundepest i området der rasen var mest utbredt. Dermed oppstod også her en unntakssituasjon hvor man var helt nødt til å få større bredde i avlsbasen, man valgte da å krysse med Finsk Støver.
Så vidt SU kan se er heller ikke denne rasen et godt sammenligningsgrunnlag for dachshundene. Haldenstøver har i perioden 2008-2018 registrert 198 valper, til sammenligning har strihåret dachshund 3415 registreringer og korthåret dachshund 1731 registreringer.
Fokus på dachshunder
Hvis vi slutter å se til andre raser for å vise et behov for krysning, så kan vi heller se på de faktiske tallene for dachshundene. Vi har valgt å se på tall for perioden 2008-18 fordi dette er hunder som med stor sannsynlighet fortsatt kan være i live og tilgjengelig for avl. Vi har slått sammen registreringstallene for dverg og kanin i samme hårlag siden de kan krysses.
- Dachshund strihåret 3415
- Dv/ka dachshund sh. 438
- Dachshund korthåret 1731
- Dv/ka dachshund kh. 672
- Dachshund langhåret 2031
- Dv/ka dachshund lh. 2712
Dachshundene har ut fra disse tallene mer enn stor nok avlsbase å velge fra, også etter at DHT vedtok krysningsforbudene.
Hele fire av variantene har borti flere tusen registrerte i nevnte periode. Når man da legger til tilgjengeligheten på dachshunder rundt i verden, så har man en stor avlsbase å jobbe med.
Krysningsdiskusjonen
Neste naturlige spørsmål er hvorfor krysningsvedtakene skaper så voldsomme reaksjoner, og til tider en ganske krigersk debatt. Er det så enkelt som at gammel vane er vond å vende? Kan det være at siden krysninger har vært lov så lenge så har det med tiden blitt gjort for ofte og uten å involvere sunnhetsutvalg/NDF?
SU har ikke svaret, men har diskutert om det kan være slik. Uansett så er vår konklusjon at avlsbasen pr. i dag ikke er for liten til å avle etter de nye vedtakene. Det kan for noen være irriterende fordi man kanskje hadde en plan, men samtidig så er det alltid mulig å lage nye planer.
Mor til hundene på de andre illustrasjonene.
Krysningsforbud på høring?
Det blir etterspurt om SU vurderte å ha sakene ut på høring før DHT. SU er av den oppfatning at å sende saker til DHT fungerer som en høring i de viktigste henseender. Alle lokalklubbene har egne medlemsmøter der DHT saker blir diskutert og man blir enige om en innstilling for hvordan klubben skal stemme. Eventuelle spørsmål blir formidlet via klubbens delegat(er) på DHT. Flertallet av delegatene på årets DHT var positive til sakene, dermed gikk de også gjennom, om enn med en noe snevrere ordlyd.
Avstemming på DHT
SU har fått henvendelser fra medlemmer rundt om i landet som hevder at delegatene ikke visste hva de stemte på. Det synes vi er en trist nedvurdering av delegatenes kunnskap og engasjement. Det er helt naturlig å anta at klubbene sender verdige og kunnskapsrike delegater på forbundets viktigste møte, så slike påstander faller på sin egen urimelighet.
Dersom enkelt medlemmer opplever at de ikke fikk sagt sitt om sakene så må man se på hvorvidt man deltok på lokalklubbens møte om DHT-saker. Om man tok til orde for det man mente der, og om flertallet i klubben delte ens synspunkter. NDF er demokratisk bygget opp så alle skal ha mulighet til å påvirke på rett nivå.
Det blåser en ny vind – en sannhet med modifikasjoner
Fokus på helse og sunnhet har økt, det er en god ting. Men store raser vurderer ikke krysning av den grunn. Man vurderer sine avlsstrategier og prøver å utdanne nye og gamle oppdrettere slik at man avler mest mulig fornuftig med tanke på rasens utvikling.
Skifte fokus?
SUs vurdering er at dachshundene ikke har et problem med små avlsbaser, men vi har en del andre utfordringer som oppdrettere godt kan tenke igjennom.
- Hvor mange oppdrettere vet hva RAS er og bruker den aktivt?
- Hvor mange oppdrettere følger avlsanbefalingene til NDF?
- Hva gjør oppdretterne med delingen i jakttype og utstillingstype?
- Hvorfor samarbeider ikke jakt og show linjer mer?
- Hvor mange oppdrettere velger den beste partneren til hunden sin uavhengig av hvem som eier den?
- Hvor mange øyelyser alltid avlshundene før de går i avl?
- Hvor mange ryggrøntger?
- Hvor mange unnskylder sin egen hunds mentalitet og avler på den, mens de kritiserer andres for samme egenskaper?
- Hvor mange tør å diskutere avl og hund med en av sine største konkurrenter?
SU sier på ingen måte at noen av oss er perfekte, og vi har sikkert noe glipper her og der flere av oss. Det viktige er at ved å følge RAS, NDFs avlsanbefalinger og kanskje tørre å diskutere avl med noen vi egentlig vet tenker annerledes enn oss selv, så er det faktisk en risiko for at vi blir bedre, mer kunnskapsrike og kan dra nytte av hverandres erfaringer og ulike linjers kvaliteter.
Fokus på nye oppdrettere
SU har nettopp begynt på en artikkelserie basert på ulike elementer i RAS, nettopp for å øke bevisstheten rundt hva vi jobber med og mot.
En annen viktig del av det å skape et godt miljø for avl og videre forbedring av rasen er å oppfordre de erfarne oppdretterne til å lære fra seg og dele av sin erfaring og lærdom. Det fordrer også at de nye oppdretterne må oppsøke arenaer hvor de kan treffe de mer erfarne.
Ta kontakt, presenter deg selv, fortell hva du driver med. Ikke gi opp om du ikke lykkes med å få ønsket kontakt ved første forsøk. Oppdrettere med lang fartstid kan være veldig hektisk opptatt på noen arrangementer, send en mail i ettertid og uttrykk ditt ønske om å lære.
De fleste har vært ny en gang, og erfaring får man bare på en måte. Kunnskap kan man derimot få via bøker og internett, les deg opp! Alle som har vært med en stund vet at selv den mest erfarne oppdretter blir fascinert og interessert dersom man møter nye raseentusiaster som helt tydelig prøver å lære.
Mor til hundene på de andre illustrasjonene.
Kilder:
www.haldenstoverklubben.com
www.lundehund.no
www.hygenringen.no
www.nkk.no/rasevelger
raseinfo/FCI_148_Dachshund.pdf
RASDachshunderver1.pdf