Matadorer

Matadorer i avlen

Matadoravl betyr at en enkelt hund, vanligvis en hanhund, får for mange valper i forhold til rasens størrelse, noe som fører til redusert genetisk variasjon i rasen.

NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn
tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i en rasepopulasjon i en 5-årsperiode.
I antallsmessige store raser bør dette tallet reduseres til 2 %.

Genetisk variasjon er uhyre viktig i alle hunderaser, spesielt fordi det reduserer risikoen for arvelige sykdommer, og også er avgjørende for avlsmessig fremgang. Derfor bør man også unngå gjenparringer (samme kombinasjon – bruk av samme hanhund og tispe på flere kull). 

Dersom det er en god og sunn hund som gir sunne avkom så kan dette umiddelbart virke som en god ide, men problemene kommer i de neste generasjonene hvor det blir vanskelig å finne hunder som ikke er i slekt med matadoren. I en liten populasjon vil dette føre til at store deler av hundene vil være i ganske nær slekt med hverandre.

Dette vil også være svært uheldig hvis det senere viser seg at denne hunden likevel hadde, eller var bærer av en sykdom, for da kan sykdomsgenene ha spredt seg til mange avkom før det oppdages.

Gode hunder kan få flere valper enn andre, men ikke for mange. En god avlshund er en hund som gir gode, sunne avkom, og da bør det være mulig å benytte en av sønnene i stedet for kun å benytte hunden selv.

Vær oppmerksom på at i små raser kan også en tispe være en matador.

• Redusert risiko for arvelige sykdommer:

  Når en rase har lav genetisk variasjon, kan det føre til at uheldige gener blir mer vanlige, noe som øker sannsynligheten for arvelige sykdommer og innavlsdepresjon. 

   
• Avlsmessig fremgang:

  Genetisk variasjon er viktig for å kunne selektere individer med ønskede egenskaper i avl. Uten tilstrekkelig variasjon kan det bli vanskelig å oppnå avlsmål og forbedre rasen over tid. 

   
• Forhindrer innavlsdepresjon:

  Innavl fører til redusert genetisk variasjon, og kan forårsake innavlsdepresjon, som viser seg som redusert fruktbarhet, mindre kullstørrelse og dårligere helse. 

   

   

I NDF Sunnhetsutvalgs årsrapport, og rapportene fra de tre avlsrådene (i årsmøtepapirene fra Dachshundtinget) finner du oversikt over avlshanner som nærmer seg matadorgrensen i Norge.