Matadoravl
Matadoravl betyr at en enkelt hund får for mange valper i forhold til rasens størrelse, noe som fører til redusert genetisk variasjon i rasen.
Dersom det er en god og sunn hund som gir sunne avkom så kan dette umiddelbart virke som en god ide, men problemene kommer i de neste generasjonene hvor det blir vanskelig å finne hunder som ikke er i slekt med matadoren. I en liten populasjon vil dette føre til at store deler av hundene vil være i ganske nær slekt med hverandre.
Det kan videre være svært uheldig hvis det senere viser seg at denne hunden likevel enten hadde eller var bærer av en sykdom, for da kan dette ha spredt seg til mange avkom før man oppdager det.
Gode hunder bør få flere valper enn andre, men den må ikke få for mange. En god avlshund er en hund som gir gode, sunne avkom, og da bør det være mulig å benytte en av sønnene i stedet for kun å benytte hunden selv.
Vær oppmerksom på at i små raser kan også en tispe være en matador.
! NKKs grunnleggende anbefaling er at
en hund ikke bør ha flere avkom enn
tilsvarende 5 % av antall registrerte
hunder i en rasepopulasjon i en 5-årsperiode.
I antallsmessige store raser bør
dette tallet reduseres til 2 %.
Matadortall for dachshundvariantene