Testing for normalgenet (N)
Norske Dachshundklubbers Forbund (NDF) har satt i gang et gentestingsprosjekt i den norske dachshundpopulasjonen for å finne hunder som bærer normalgenet N (villtypen) på kromosom 12.
Når dette genet finnes dobbelt opp (N/N) vet vi at det beskytter hunden mot IVDD (intervertebral disk disease) som kan føre til ryggprolaps. Undersøkelser tyder imidlertid på at også N/CDDY er svært gunstig med tanke på rygghelse. Målet er å finne hunder som bærer genet, og deretter spre genet i populasjonen, gjennom bevisst bruk av bærerne i avl.
Her finner du oversikten over dachshunder som bærer normalgenet Oppdatert 14. oktober 2024
(List of dogs carrying N/CDDY or N/N in Norway and Sweden)
Listen over bærere av normalgen er ment både som et avlsverktøy for oppdrettere, og som en oversikt der den enkelte hundeeier kan sjekke om kjente bærere er på stamtavlen bak sin hund.
Listen inkluderer også hunder testet i utlandet.
Noen er uoffisielle/privat testet, men da er hunden merket med *stjerne og det er forklart med tekst ved den aktuelle hund. Hunder som er testet uoffisielt/privat er det eier som står ansvarlig for korrekt resultat.
Det samme gjelder hunder som vi vet er bærere basert på testet avkom. Noen hunder står derfor med N/? fordi man ikke har nok informasjon til å si sikkert om den har et eller to normalgen.
NDF har valgt å inkludere alle med normalgen på listen siden vi ønsker å kunne inkludere flest mulig i videre avl.
Testing for normalgenet
NDF ønsker å få testet så mange dachshunder som mulig i 2024, i samarbeid med NKK, de lokale dachshundklubbene, oppdrettere og eiere.
OBS!
Det er flere måter å få testet hundene på;
– Bevegelig testing (i regi av NDF) – Fases ut på voksne hunder i løpet av 2024
– Massetesting (i regi av NDF) – Fases ut i løpet av 2024
– Offisiell testing (i privat regi)
– Uoffisiell testing (i privat regi)
Har du spørsmål om testing, ta kontakt på gentest@dachshundklubb.no
NDF sponser tester som gjøres offisielt med kr 200,-
– det vil si at prøven må følges av et signatur-/ eller rekvisisjonsskjema, slik at resultatet kan legges i Dogweb. Hunder som er positive for N-gen legges også ut på NDFs liste.
NKK sponser tester i regi av NDF (Bevegelig- eller massetesting) med kostnaden for rekvisisjonsskjema.
Bevegelig testing
Testing i regi av NDF, men hver eier må ta testen hos sin veterinær.
Les mer om fremgangsmåte ved bevegelig testing.
Meld på til testing og betal via LetsReg
Du får tilsendt svabere fra NDF, men må selv bestille og betale time hos veterinær.
Ulempen er at det kan ta tid før vi har samlet nok prøver til innsending, pluss er at du får sponset kr 200 (når svaret ligger i Dogweb), samt rekvisisjonen fra NKK.
OBS! På voksne hunder er siste frist for prøvetaking 30.12.2024
Massetesting
En massetesting kan gjøres hos en lokalklubb, eller privat – men den må gjennomføres av veterinær, og det må være minst 15 hunder som testes.
Ved massetesting som registreres i Dogweb vil NKK sponse rekvisisjonsavgiften på 350,- og NDF med 200,-
Info om massetesting – gjennomføring og innsending
Mal for info fra lokalklubbene
OBS! Siste frist for prøvetaking 30.12.2024
Offisiell testing privat
Ved offisiell testing privat må du selv bestille testkit fra enten Laboklin eller UC Davis. NKK godtar kun resultat fra disse to laboratoriene.
Du må bestille og betale rekvisisjon for gentest fra ‘min side’ hos NKK, og sende til din veterinær.
Du må bestille og betale veterinærtime.
Veterinær sender prøvene til laboratoriet, du må selv sende svarmail og scan av signert rekvisisjon (eier og Veterinær) til dna@nkk.no
Uoffisiell testing privat
Aktuell for f.eks valpekull før chipping.
Du må selv bestille testkit, men du kan bestille fra hvilket laboratorie du vil, og selv ta prøvene. Vi anbefaler Laboklin, som er europabaserte.
Ønsker du offisielle resultater – på DogWeb og NDFs liste – må du bruke en av de tre andre metodene.
Test et valpekull
Gentesten muliggjør å teste valper før de leveres til valpekjøpere. Man kan teste uoffisielt før valpene chippes, eller offisielt etter at de er chippet.
Test et valpekull – veiledning
Mer om Genet
Kort fortalt tester man for et gen på hundens kromosom 12, som heter FGF4 (Fibroblast Growth Factor 4), ved hjelp av en svabertest som tas i hundens munnhule. Dette genet er forbundet med Chondrodystrofi (CDDY), som igjen er forbundet med Intervertebral Disk Disease (IVDD) – som gir en for tidlig aldring av ryggradens mellomvirvelskiver (intervertebralskiver), som igjen kan gi prolaps på dachshunder i ung alder. Prolapset skyldes sprekker i mellomvirvelskiver (intervertebralskiver), slik at innhold lekker ut. Hvor og hvor mye som lekker ut angir alvorlighetsgraden på prolapset.
Testede hunder kan komme ut som:
N/N – altså homozygot for det ønskede normalgen/villtype
N/CDDY – heterozygot eller bærer av normalgen/villtype, og bærer av CDDY
CDDY/CDDY – Homozygot for genvarianten (FGF4-12) som gir CDDY
Utfordringen er at de aller fleste dachshundene bærer dette FGF4-genet på kromosom 12, i så stor grad at genet nesten er fiksert i populasjonen i noen land, men vitenskapelig litteratur viser at det er noen forskjeller – både mellom ulike land og mellom ulike varianter.
Fordi FGF4-12 (CDDY) er så vanlig i dachshundpopulasjonen er det fremdeles ryggrøntgen som er NDFs hovedvirkemiddel for å bedre rygghelsen hos den norske dachshundpopulasjonen.
Det er imidlertid et godt håp om at andelen som bærer villtypen/normalgenet er så pass stor i den norske populasjonen, at man aktivt kan øke andelen av villtypen/normalgenet (N) gjennom planlagt avl over lang tid.
Siden andelen uansett er lav så er det ikke mulig å bruke testen for å ekskludere hunder fra avl. Prosjektet vil altså bruke gentesten omvendt av det som er vanlig med et sykdomsgen – nemlig for å inkludere hunder i avl.
Les mer om kunnskapsgrunnlaget rundt FGF4
Les mer om NDFs prosjekt for gentesting av dachshunder og testing hos UC Davis
Avlsanbefaling for normalgenet
Avlsanbefalinger for bærer av normalgen (N/CDDY, N/N)
Forekomsten av normalgen er antatt lav i dachshundpopulasjonen. Avl for å bevare genet bør derfor ha som mål å spre genet på flest mulig linjer over flere generasjoner uten å begrense genvariasjonen i rasen.
Avl på normalgen bør ha som mål at flest mulig ulike slektninger fra samme bærerlinjer benyttes på ulike ubeslektede linjer.
- N/CDDY pares med CDDY/CDDY – man tester avkom og beholder N/CDDY for videre avl. Alle N/CDDY hannvalper bør selges med informasjon om viktigheten av at de er tilgjengelig for avl, N/CDDY tispevalper bør i størst mulig utstrekning planlegges brukt i avl minst en gang.
- N/CDDY kan pares med N/CDDY, men dette bør planlegges i samråd med raseklubbens sunnhetsutvalg for å sikre at normalgenet spres i populasjonen i størst mulig grad og kommer rasen som helhet til gode. Avkom må testes og evt. N/N valper bør planlegges brukt i avl mot CDDY/CDDY fra ubeslektede linjer i påfølgende generasjoner fremover.
- N/CDDY og CDDY/CDDY bør ikke få mer enn ett kull med samme partner. Dette for å sikre at normalgenet spres i populasjonen i størst mulig grad, og unngå innavlsproblemer i påfølgende generasjoner.
- Størrelseskrysning – Det er en god ide å få kull på tvers av størrelser for å få flere ubeslektede linjer innen hver størrelsesvariant som er N/CDDY. Man kan for eksempel se for seg at man i et kull mellom dverg og standard bruker de største N/CDDY valpene i videre avl som standard, og at de minste N/CDDY valpene går videre som dverg.
- Hårlagskrysning – Det er en god ide å krysse hårlag for å få normalgenet inn i alle varianter og samtidig sikre god genetisk variasjon innenfor hver variant. Korthår kan krysse mot strihår eller langhår, strihår og langhår kan ikke krysses. I et krysningskull vil korthårede N/CDDY valper, eller strihår som bærer korthår, gå videre i korthårsavl, langhår N/CDDY valper, eller bærere av langhår, gå videre i
langhårsavl og strihårede N/CDDY valper i strihårsavl.
Målet er å gradvis øke forekomsten av normalgen i rasen. Parallelt med at man avler for å øke forekomsten av genet må avl på CDDY/CDDY hunder i en overgangsfase (flere generasjoner) fortsette som før.
Dersom man går for fort frem med avl på N/CDDY hunder vil genvariasjonen i rasen bli mindre, det er uheldig for rasen og kan gi andre utfordringer (innavlsdepresjon, økning av sykdommer m.m.).
Dersom man har flere søsken fra et kull som alle er N/CDDY er det et mål at alle brukes fremfor at en brukes mye. All avl på N/CDDY bør ha som mål at N/CDDY valper brukes videre i avl. Dette betyr at alle kull der en av foreldrene er N/CDDY bør gentestes før salg og at hvilke valper som skal til hvem bør vurderes ut fra mulighet for fremtidig bruk i avl.
For å gradvis øke forekomsten av normalgen, skal N/CDDY- og N/N hunder i snitt få flere avkom enn CDDY/CDDY-hunder. Det er likevel viktig å unngå at enkelte hannhunder får svært mange avkom. Spesielt er det viktig å unngå overdreven bruk av hannene mens de fortsatt er unghunder.
NDFs Sunnhetsutvalg januar 2024, utarbeidet i samråd med NKK veterinær Kim Bellamy
Genfakta
FAKTA
Trolig er FGF4-12 den genvarianten som har størst betydning for om en hund utvikler prolaps eller ikke. Så lenge FGF4-12 finnes i populasjonen, vil det være risiko for at hunder kan komme til å utvikle sykdom. Derfor er det å redusere frekvensen av FGF4-12 den mest direkte måten å adressere problemet på.
I og med at frekvensen av den normale genvarianten i dachshundpopulasjonen nå er lav, må dette skje gradvis, men man bør etterstrebe å fjerne FGF4-12 fra populasjonen på lang sikt.
Det at ikke alle hunder utvikler prolaps, selv om de har en eller to kopier av FGF4-12, indikerer at det er andre faktorer som også påvirker risiko til en viss grad, som for eksempel andre, modifiserende gener. Ettersom mange dachshunder fortsatt vil ha en eller to kopier av FGF4-12 i noen generasjoner fremover, må man parallelt med å redusere frekvensen av FGF4-12 også selektere for hunder med lavere risiko for prolaps blant de hundene som fortsatt bærer FGF4-12, ved hjelp av ryggrøntgen.
Den mest effektive strategien for å bedre rygghelsen hos dachshunder er altså trolig å angripe problemet fra to kanter parallelt:
‘ Gradvis redusere frekvensen av den underliggende risikofaktoren, FGF4-12, ved å DNA-teste hunder, og prioritere å bruke hunder som bærer minst en kopi av den normale genvarianten i avl
‘ Redusere risikoen blant de hundene som fortsatt bærer FGF4-12, ved å ryggrøntge hundene og kun avle på hunder med få forkalkede intervertebralskiver.
(Dachshund plan FGF4, Kim Bellamy, 2023)
