Norske Dachshundklubbers Forbund

Medlemsforbund i Norsk Kennel Klub

Nyheter

Hundeeiere: Pass på dette i sommer

by Skriv en kommentar

Sommeren er i gang for både to- og firebente. Denne herlige tiden kan by på mange fine opplevelser, men også noen ekstra farer og utfordringer for hundene våre. Hvilke hensyn bør du som hundeeier ta? Agria og veterinær Sara Solheim gir deg sine beste sommertips.

iStock_230522_Agria_1172472644.jpg

På de varmeste dagene er det ofte mest behagelig for hunden tidlig på morgenen eller sent på kvelden.

Hunder i biler

Ved 20-22 grader og sol kan temperaturen raskt stige til 85 grader inne i bilen. Tidsforløp og temperatur vil variere med ulike faktorer som bilens farge og værforholdet.

 – Det tryggeste er å aldri gå fra hunden din i bilen, hvis du ikke har bil med klimaanlegg som gir hunden behagelig temperatur mens bilen er parkert. Ta hunden med deg når du forlater bilen, eller la den være hjemme eller på hytta i stedet. Der er det svalt og godt for hunden, sier veterinær Sara Solheim.

Husk også på at det kan bli veldig varmt bak i bilen når du kjører, selv om det ikke er så varmt der du selv sitter. Dette kan skje dersom solen steker inn bakfra eller hvis bagasje, skillevegger eller lignende blokkerer for sirkulasjonen. Et tips er å kjøpe sikkerhetssele til hunden slik at den kan sitte i baksetet på bilturer der du har med mye bagasje

Buss, tog og t-bane

Det kan bli ekstremt varmt i trange busser, tog eller T-baner. Gå av hvis det blir for varmt!

Når er det best å gå tur?

Hunder trenger minst tre lufteturer i løpet av en dag, men på dager som er veldig varme bør man kun ta korte turer midt på dagen når det er på det varmeste. Lengre turer eller aktiv trening er det best å ta tidlig på morgenen eller sent på kvelden når temperaturen er lavere.

– Hunder kan få brannsår på potene sine dersom de går på asfalt som er for varm. Hvis du er usikker på om hunden bør gå på asfalten, kan du sjekke dette ved å legge oversiden av hånden din på asfalten. Dersom det blir ubehagelig varmt etter fem sekunder, bør dere ikke gå her, råder Solheim.

Skygge

Enten du er hjemme, på hytta, går tur eller sitter på terrassen, sørg for at hunden din kan være i skyggen. Husk at det også kan være varmt i skyggen, så et sted med litt vind er best på de varmeste dagene. Eller kanskje det er svalere innendørs?

Vann

Når temperaturen stiger, er det veldig viktig at hunden får i seg nok vann. Pass på at hunden alltid har tilgang til rent drikkevann. Ta også med vann når du går tur.

Hvilke hunder er ekstra følsomme for varme?

Vær ekstra oppmerksom hvis du har en valp eller en gammel hund, da de er ekstra følsomme for varme. Det samme gjelder syke hunder, for eksempel hunder med hjertesykdom.

– Generelt er hunder med mye pels, spesielt de med svart farge, mer følsomme for varme. Hunder med flat nese har generelt vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen og kan derfor overopphetes lettere. Luftveiene kan også hovne opp slik at det blir vanskeligere å puste, sier Solheim.

Heteslag

Hunder kvitter seg med varmen via tungen når de peser. De kan også skille ut litt svette under potene, men de svetter ikke over hele kroppen slik som vi mennesker gjør.

En overopphetet hund kan ha ett eller flere av disse symptomene:

  • Peser kraftig
  • Sikler
  • Hyperventilerer
  • Oppkast/diaré
  • Tørre, røde slimhinner
  • Høy puls
  • Urolig
  • Ustø
  • Forvirret
  • Besvimer
  • Sjokk

Hva skal du gjøre hvis hunden har heteslag?

La hunden få kaldt, friskt vann å drikke. Kjøl ned pelsen og huden ved å bade eller helle/dusje vann forsiktig over hunden.

 – Vannet skal ikke være iskaldt. Kontroller kroppstemperaturen om du har et termometer tilgjengelig og sjekk så ofte som mulig. Kontakt alltid veterinær, selv om hunden virker normal. Varmen kan ha forårsaket skader på indre organer, forteller Solheim.

Hund på stranden

En kjølig dukkert er fint for både mennesker og hunder når det er varmt. Det er imidlertid en rekke ting å huske på når du tar hunden din med på en svømmetur. Hunder er ikke tillatt på alle strender, så sjekk dette først. Ikke alle hunder er gode svømmere, en redningsvest kan være lurt.

Saltforgiftning kan oppstå hos hunder som får i seg store mengder saltvann. Normalt vil hunden ikke drikke for mye saltvann dersom den har tilgang på ferskvann. Noen hunder kan derimot syns at det er gøy å fange bobler eller plask og kan på denne måten ende opp med å få i seg store mengder saltvann.

Hvis du syns sanden er for varm når du går barbeint, så vil det være for varmt for hunden din også. Den kan faktisk få brannsår under potene.

– Tenk også på at det kan være skarpe skjell eller glasskår i sanden eller i vannkanten. Kikk godt etter og ta med førstehjelpsskrin i tilfelle uhellet skulle være ute. Slik kan man selv stoppe blødningen før man eventuelt drar til en veterinær, sier Solheim.

Brennmanet

Hunder kan også bli brent av brennmanet på huden, slik som mennesker, men pelsen beskytter som regel store deler av kroppen. Under buken, ved kjønnsorganet og ved ørene er det hos noen hunder mindre pels, og huden kan derfor bli brent her. De vil da kunne få en hudirritasjon som kan vare i noen timer.

– Fjern eventuelle trådrester fra brennmaneten og skyll godt med sjøvann. Ved kraftige symptomer kan du dekke kroppsdelen med vann på ca. 40-45 grader i 20 minutter, sier Solheim.

Om hunden din har spist en brennmanet bør du skylle munnen godt med en gang. Gjerne i 15 – 20 minutter. Har du tilgang til lunket vann, er dette det beste å bruke. Deretter kan du tilby vann som den kan drikke. Følg godt med på hunden. Dersom den har kraftige symptomer, bør du kontakte veterinær.

Unngå vannhale og våteskem

Badeglade hunder er dessverre utsatt for å få vannhale, en betennelsestilstand i halen som kan komme om hunden for eksempel har badet for mye. Dette skjer fordi hunden bruker halen på en annen måte når den svømmer enn det den er vant til. Tilstanden kan også oppstå hos hunder som av ulike årsaker logrer spesielt mye i en periode.

Våteksem eller hot spot som det også kalles, er et kløende utslett som kan oppstå når huden blir fuktig over tid. Hunden vil ofte klø voldsomt på dette og kan klø på seg store sår. Dersom din hund starter å klø seg unormalt mye på et bestemt område, bør du forsøke å hindre at den klør seg mer på dette stedet og oppsøke veterinær slik at man kan få roet ned tilstanden så fort som mulig.

– For å hindre at våteksem oppstår bør man passe på at hunden ikke er våt eller fuktig i lange perioder av gangen. Når du kommer hjem fra stranden bør du skylle ut saltvannet fra pelsen med lunkent rent vann og tørke hunden ordentlig etterpå, tipser Solheim.

Giftige alger

Blågrønnalger kan føre til livstruende forgiftning. For å vite sikkert om et vann inneholder giftige alger, må det bli tatt vannprøver. Følg nøye med på varsler om vannkvalitet for de stedene du og hunden din bader eller vasser. Se også etter advarselskilt før du slipper hunden uti.

– Ikke la hunden bade i vann som er uklart, har unormal farge eller lukt. Er du i tvil, er det best å unngå vannet. Det er også viktig å holde dere unna eventuell algemasse som har blitt skyllet opp på land, advarer Solheim.

Dersom du mistenker algeforgiftning, skyll hunden ren så raskt som mulig og pass på at hunden ikke slikker på pelsen. Beskytt deg selv med hansker. Dra til veterinær så fort som mulig. 

Solbrenthet

Hunder kan også bli solbrent. Hunder med hvit pels blir lettere solbrent enn hunder med mørkere pels. Dette skyldes at huden har mindre pigmenter, og dermed er mer følsom. Det samme gjelder raser med tynn pels. Husk at ører, nese og områder uten hår og pigmenter er ekstra utsatt.

Unngå direkte sollys for å redusere risikoen for solbrenthet. Hvis det er umulig å unnslippe fra solens skarpe stråler, kan det være nødvendig å smøre hunden med solkrem. Bruk en solkrem som er laget for hunder, eller alternativt en parfymefri og mild som er for mennesker.

– Solbrenthet på hund viser seg på samme måte som på oss mennesker. Huden blir rød, varm og vond, og mange hunder prøver å lindre smerten ved å slikke på området. Dette kan skape inflammasjoner og bør forhindres. Du kan lindre med litt Aloe vera, og ellers sørge for å ikke eksponere hunden for sol for en periode, avslutter Solheim.

Båt

Sommertiden kan for mange bety turer med båt. Hunden kan gjerne bli med, men husk at bryggekanter og svaberg kan være harde å lande på. Når hunder hopper ned fra båten til et svaberg, vil all hundens vekt overføres til frambeina, og i verste fall kan hunden pådra seg brudd. Bryggekanter kan utgjøre en klemfare, så pass godt på hunden når dere legger til. Redningsvest, tilgang på rent vann og skyggeplass er viktig å tenke på før dere legger av sted.

Oppsummering, tips og råd for hundeeiere i sommer:

  1. Ikke la hunden være alene i bilen på varme sommerdager dersom du ikke har bil med klimaanlegg som kan stå på mens bilen er parkert.
  2. Det kan noen ganger bli veldig varmt på offentlig transport som T-bane, trikker og busser. Gå av hvis det blir for varmt!
  3. Lange turer bør du legge til sent på kvelden eller tidlig om morgenen, når temperaturen ofte er lavere.
  4. Husk at det kan bli veldig varmt på asfalt og sand, og at det kan skade potene til hunden.
  5. Pass på at hunden har mulighet til å være i skygge på en sval plass.
  6. Hunden må alltid ha tilgang til å drikke rent vann.
  7. Valper, gamle hunder, syke hunder og hunder med flat nese, er ekstra følsomme for varme.
  8. Ikke la hunden drikke saltvann, den kan bli saltforgiftet.
  9. Vær oppmerksom på eventuelle skarpe skjell og glasskår i vannkanten.
  10. Pass på så hunden ikke brenner seg på eller spiser brennmanet.
  11. Mye svømming kan føre til vannhale, og mye bading kan gi våteksem. Skyll og tørk godt!
  12. Se opp for giftige blågrønnalger i vann!
  13. Selv hunder kan bli solbrente, unngå mye direkte sol.
  14. På båttur, pass godt på når du legger til og husk redningsvest til hunden.

Tekst og foto: Agria Dyreforsikring

Hvem kommer til å bestemme om hundeavl?

by 1 kommentar

Hvem kommer til å bestemme over framtidas hundeavl? Et det politikerne og rettsvesenet som i praksis er framtidas avlsråd og raseklubber?

I NDF har vi lovet å ta debatten om anbefalinger eller krav. Det er en naturlig konsekvens av vårt 3-årige ryggprosjekt. Alternative forslag til strengere anbefalinger, mulige krav og unntaksbestemmelser, kommer på agendaen i høst, og vi tenker alle at det er vi som en demokratisk organisasjon med raseansvar som gjennom våre medlemmer skal stake ut kursen og peke på veien framover. Men får vi det?

Mange land i Europa har, eller kommer til å få, lover og forskrifter som påvirker hundeavl, og som i mange tilfeller vil gjøre den diskusjonen vi har her på berget helt uaktuell. For dette kan «noen» komme til å bestemme for oss. I Danmark trer en ny forskrift i kraft allerede 1. juli https://dachshundklubb.no/2025/06/06/ny-forskrift-om-hundeavl-i-danmark/ Den stiller krav til ryggrøntgen og K-tall, og gjelder også for hunder som ikke er registrert i DKK, og sågar for blandingshunder med 50 % dachshund eller mer.

I Finland og Tyskland har myndighetene innført krav om kjent ryggstatus (røntgen) for alle avlshunder. Og i Tyskland finnes en forskrift som gir delstatsveterinærer myndighet til å nekte hunder med korte ben å delta på utstilling. Det har faktisk skjedd.

I Nederland har kennelklubben tapt en rettssak mot en dyrevernsorganisasjon, og må nå forholde seg til at snutene på mer enn 20 raser må måles før registrering. Som kjent skjedde noe av det samme i Norge, da Høyesterett forbød avl på cavalier king charles spaniel, men «frikjente» engelsk bulldog fordi rasen hadde et etablert helseprogram.

I EU skal en forordning legges fram for EU-parlamentet, og forslaget går ut på å forby en rekke raser og hundetyper som har  «overdrevne eksteriørtrekk som medfører høy risiko for negative konsekvenser for deres velferd.» Om de korte bena blir definert som et slikt eksteriørtrekk vet vi ikke sikkert ennå.

HS har fulgt med på utviklingen i flere år, og har jobbet for at NDF skulle ligge i forkant av slike eksterne krav, med gode og relevante avlsanbefalinger

Det vi kan være ganske sikre på, er at det er politikerne og ikke oppdretterne eller raseklubbene som kommer til å bestemme de viktige tingene. De kan bestemme gode ting som gir dyr bedre liv, og de kan bestemme ting som ikke er fullt så gode, men rett og slett basert på bristende kunnskap og manipulering av fakta. Og lobbyen er full av folk som vi si hva de mener, veldig mange av dem har ett mål for øyet: Å få stoppet all avl av rasehunder. Og det er for mange bare et delmål på veien mot et samfunn der ingen skal ha kjæledyr. De er kompromissløse og veltalende og sitter i posisjon. Vår utfordring er å være i den lobbyen med fakta og kunnskap.

I Danmark kommer de EU-lovgivningen i forkjøpet ved å innføre en nasjonal forskrift, det kan vi lære noe av. Vårt gentestingsprosjekt har vist en sammenheng mellom N-gen og lave K-tall, og dette bør bli en del av kunnskapsgrunnlaget når norske forskrifter skal vedtas. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å finne ut hvordan vi kan påvirke rasens framtid, og å gjøre jobben.

Hovedstyret i NDF

Ny forskrift om hundeavl i Danmark

by Skriv en kommentar

Dachshund

En ny dansk forskrift stiller nå helsekrav til en rekke hunderaser, blant annet et krav om ryggrøntgenresultat for dachshunder, som skal brukes i avl. Forskriften trer i kraft 1. juli 2025. 

I Danmark har myndighetene jobbet med en ny forskrift om hold av hund, som ble bekjentgjort denne uken. I tillegg til bestemmelser og minstekrav for selve hundeholdet går forskriften, for første gang, inn og regulerer konkrete krav til helseundersøkelser for en rekke raser. 

For dachshund innebærer dette et krav til K-tall for at hunden skal få gå i avl, og kravet gjelder uansett register, om hunden/valpene er uregistrert, og til og med for blandingsavl der dachshund utgjør minst 50% av blandingen. 


Kapitel 7

Undersøgelse for visse arvelige sygdomme og tilstande hos hunde

§ 20. Besidderen af en tæve eller hanhund af gravhunderace, der ønsker at lade hunden indgå i avl, skal foranledige at hunden før første parring, jf. dog § 72, stk. 2, gennemgår en røntgenundersøgelse for tegn på anlæg for IVDD. Det samme gælder for tæver, der insemineres, og hanhunde, der tappes for sæd til inseminering.
Stk. 2. Bestemmelsen i stk. 1 finder ligeledes anvendelse på krydsninger, hvori racen gravhund indgår med 50 procent eller derover.
Stk. 3. Bestemmelserne i stk. 1 og 2 finder ikke anvendelse på hunde af gravhunderace, der på tidspunktet for bekendtgørelsens ikrafttræden er fyldt 4 år.
Stk. 4. Vurderingen af, om hunden må indgå i avl, sker i henhold til bilag 1, afsnit 3, punkt 1-5.
Stk. 5. Hunde, der er omfattet af bilag 1, afsnit 3, punkt 4, må ikke indgå i avl, jf. dog stk. 6.
Stk. 6. Uanset stk. 5, må en hund, der er omfattet af bilag 1, afsnit 3, punkt 4, parres én gang i løbet af sin levetid, hvis parringen sker på de betingelser, der er angivet i bilag 1, afsnit 3, punkt 5.
Stk. 7. Den undersøgelse, der er nævnt i stk. 1, er gyldig i resten af hundens levetid.
Stk. 8. Dokumentation for resultatet af undersøgelsen for IVDD, jf. stk. 1, skal opbevares, så længe hunden skal indgå i avl, og skal efter anmodning forevises for Fødevarestyrelsen.

Straff:

Unnlatelse av å etterkomme kravet kan etter § 71. straffes med bøde eller fængsel indtil 4 måneder


Spesifikasjon i vedlegg 1 : 

Undersøgelse for visse arvelige sygdomme og tilstande hos hunde

Afsnit 3

Undersøgelse af gravhunde for Intervertebral Disc Disease (IVDD)

1) Røntgenundersøgelsen skal foretages af en dyrlæge.

2) Hunden skal på tidspunktet for undersøgelsen for IVDD være mellem 2 og 4 år gammel.

3) På baggrund af røntgenundersøgelsen tildeles hunden en IVDD-status som følger:

a) Fri: 0 forkalkninger.

b) Let: 1-2 forkalkninger.

c) Moderat: 3-4 forkalkninger.

d) Svær: 5 eller flere forkalkninger.

4) Hunde, der på baggrund af røntgenundersøgelsen vurderes til status ”svær”, jf. punkt 3, litra d, må ikke indgå i avl, jf. dog punkt 5, og jf. § 20, stk. 5.

5) Hunde, der er omfattet af punkt 4, må dog i løbet af hundens levetid parres én gang, hvis parringen sker med en hund, der er vurderet til status ”fri”, jf. punkt 3, litra a, eller status ”let”, jf. punkt 3, litra b, og jf. § 20, stk. 6.

Definisjon:
Intervertebral Disc Disease (IVDD): Degenerative forandringer af de disks, der ligger imellem ryghvirvlerne, som kan udvikle sig til diskusprolaps.

Les hele forskriften her: 

Bekendtgørelse om dyrevelfærdsmæssige mindstekrav til hold af hunde 
https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2025/607

https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2025/607

Nordisk Mesterskap spor

by Skriv en kommentar

Nordisk Mesterskap i spor for dachshunder ble avholdt i Østfold i regi av Follo-Østfold Dachshundklubb 30. og 31. mai.
Danske A’Capella Bella Donna med fører Per Fuglsang sto øverst på den individuelle seierspallen, mens lagkonkurransen ble vunnet av det norske laget.

For Norge stilte Stribukkens OH Brina med fører Per Arild Aas, Kjerrantunets Snehvit med fører Ingrid Martha Ledang Gifstad og Kjærragården’s Gaia med fører Jon Kroken, samtlige ekvipasjer med 1. premie.

På andreplass i lagkonkurransen kom Danmark med følgende lag:
(Bak) Rævestiens Maj med fører Kim Marling, Rugaia’s Albert Einstein med fører Charlotte Besser og (foran) A’Capella Bella Donna med fører Per Fuglsang.

Det svenske laget endte på tredjeplass med følgende lag: Gemlinge mossens Gant med fører Anders Ekman, Zelmaas Ossie med fører Kjell Andersson og Airaksinen’s Bim med fører Carl-Fredrik Bodin

På fjerde plass i lagkonkurransen kom det finske laget: (Bak) Isagroves Hurriganes med fører Sirpa Savolainen, Taxstorm Get Rythm med fører Markku Mikonen og Harald Monachello Sun’s med fører Krista Sarvijärvi.

Ryggprosjektet er ferdig – hvor går veien videre?

by 1 kommentar

av Tor Rynning-Torp

Tor-Rynning-Torp

Vi har lagt bak oss tre år med ekstra stor oppmerksomhet på rygghelse hos rasen vår. Nå er prosjektperioden over, og her kommer en oppdatering om rygghelsearbeidet hos dachshund.

Siden 2001 har NDF oppfordret eiere til å ryggrøntge sine dachshunder, og det har vært et mål å utvikle en indeks for bruk i avl. Dette målet er ennå ikke nådd, for selv om oppslutningen om ryggrøntgen har økt mye i prosjektperioden 2022 – 2024, så er antallet røntgede hunder fortsatt altfor lavt.  I løpet av prosjektperioden startet vi også med kartlegging av forekomsten av det som populært blir kalt n-gen, med meget god oppslutning.  Mer om det her. 

Det har vært bred diskusjon om både ryggrøntgen og gentesting i lokalklubbene, på Facebook og i møter med oppdrettere. Det treårige ryggprosjektet har gitt oss verdifulle data. Spørreundersøkelsen “Dachs i Norge 2025” har også gitt et solid grunnlag for videre arbeid. Sentrale data fra både ryggprosjektet og spørreundersøkelsen ble lagt fram på klubbledermøtet i mars. Data viser bl.a. stort sprik i forekomst av ryggprolaps, og vi må diskutere om det er behov for ulike tiltak for videre oppfølging mellom de ni rasevariantene. Presentasjonene som ble gitt er tilgjengelig på hjemmesidene våre. På Dachshundtinget ble det vedtatt å videreføre støtte til røntgen og gentesting, men med lavere beløp enn tidligere. Nå jobbes det med å hente ut enda mer informasjon fra spørreundersøkelsen, og her kommer det mer utover høsten.

Vi har merket oss at det er lite nytt som tilflyter diskusjonen om ryggrøntgen og gentesting skal være krav, anbefaling eller en kombinasjon. I stedet for å invitere til flere diskusjoner nå, har hovedstyret og sunnhetsutvalget startet arbeidet med å utvikle forslag til ulike modeller som skal legges fram til diskusjon på dialogmøte 21. oktober. Forslagene skal sendes ut slik at klubbene kan diskutere forslagene i forkant, og oppdretterne vil også få mulighet til å mene noe om dette gjennom NDFs Oppdretterforum. Dette blir et viktig grunnlag for å ta en avgjørelse, slik at vi kan komme videre. 

NDF/HS har også begynt å diskutere en tilnærming som tar utgangspunkt i “HELE HUNDEN”. Dette er egentlig ikke noe nytt, det har hele tiden vært meningen at gemytt, bruksegenskaper, helse, eksteriør og genetisk mangfold skal sees i sammenheng, men vi ser at det kan være et behov for å gjøre det enda tydeligere, sånn at det ikke skal være tvil om at det er målet vårt.

Vi ser frem til å jobbe med dette og håper både ordinære medlemmer og oppdrettere vil støtte opp under dette.